Seksuelle overgrep – 7 vanlige spørsmål
Hva er egentlig et seksuelt overgrep, og hva gjør du om du har blitt utsatt for det? Her får du mer informasjon om hva du kan gjøre, og hvor du kan få hjelp.

Har noen gjort noe seksuelt med deg selv om du sa nei, eller ga andre tegn til at du ikke ville fortsette? Da kan du ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep.
Seksuelle overgrep, eller voldtekt som mange kaller det, kan skje både fysisk og digitalt. Begge deler er ulovlig og straffbart.
Var det et overgrep?
Mange skriver til ung.no og er usikre på seksuelle situasjoner de har opplevd. Var det ubehagelige som skjedde et overgrep eller ikke?
Hovedregelen er at alle seksuelle handlinger skal skje frivillig. Begge må derfor gi det som kalles samtykke for å vise at dere har lyst til å fortsette. Det kan gjøres med kroppsspråk, som å trekke noen nærmere seg, eller med ord: «Ja, jeg vil ha sex med deg».
Du kan ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep hvis du for eksempel:
- sa nei, eller ga beskjed om at du ikke var interessert
- forsøkte å trekke deg unna eller dytte den andre bort
- frøs til og ikke gjorde noen tegn til å ville fortsette
- var ute av stand til å gi samtykke (for eksempel om du var bevisstløs, full eller rusa)
- var under seksuell lavalder, eller for ung til å skjønne hva du ble med på
- ble med på noe du ikke ville, fordi du egentlig ønsket å slippe unna
Under finner du flere varianter av både fysiske og digitale overgrep.
Var det min skyld?
Nei. Alle er ansvarlig for sine egne handlinger. Et overgrep er derfor alltid overgriperens skyld – uansett om du kjenner personen fra før eller ikke.
Et samtykke kan trekkes tilbake når som helst, enten ved å si nei eller ved å skifte kroppsspråk. Det som skjer etter at du har trukket tilbake samtykket kan derfor være straffbare handlinger.
Det betyr at du kan bli utsatt for et overgrep selv om det begynte som noe frivillig. Det er lov å ombestemme seg.
Hvor kan jeg søke hjelp?
Har du blitt utsatt for overgrep, eller lurer på om du har det, bør du kontakte et overgrepsmottak så raskt som mulig.
For å sikre spor er det viktig at du ikke dusjer, og at du tar med deg klær du hadde på da overgrepet skjedde.
Et overgrepsmottak tilbyr medisinsk hjelp og rådgivning - tilbudet er gratis, og du trenger ikke henvisning fra lege.
På dinutvei.no finner du ditt nærmeste overgrepsmottak. Er det langt til nærmeste overgrepsmottak, kan du ringe legevakten på 116 117 som vil hjelpe deg videre.
Hva gjør jeg hvis overgrepet skjedde for lenge siden?
Du kan også få hjelp ved overgrepsmottaket om du har opplevd overgrep tidligere i livet. De kan veilede deg videre.
Vi anbefaler at du snakker med noen du stoler på. Det er tungt å bære på det som har skjedd alene, og det kan være vanskelig å komme videre uten hjelp fra andre.
Har du det vanskelig, kan det også hjelpe å lese om vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep i denne ung-artikkelen.
Hvilke anonyme hjelpetjenester kan jeg kontakte?
Trenger du noen å snakke med om overgrep, men ønsker å holde identiteten din skjult, kan du ta kontakt med følgende tjenester:
- Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte – 800 57 000
- Alarmtelefonen for barn og unge – 116 111 eller chatte anonymt på 116111.no
Er du under 18 og opplever overgrep hjemme, kan du også kontakte Barnevernvakten anonymt.
Tjenesten har vanligvis åpent på kvelden og natta, og de kan komme hjem til deg hvis situasjonen er alvorlig. Finn din nærmeste Barnevernvakt på barnevernvakten.no.
Visste du?
- I Norge har vi en samtykkelov som slår fast at all sex uten frivillig samtykke er ulovlig og kan straffes som voldtekt.
- Overgrep skjer uavhengig av kjønn og legning. Du skal aldri presses til noe du ikke vil, uansett hvem du er.
- De fleste seksuelle overgrep gjøres av personer som kjenner den som blir utsatt – for eksempel en venn, en kjæreste, en trener eller et familiemedlem.
- Mange synes det er vanskelig å fortelle om seksuelle overgrep. For noen kan det ta veldig lang tid før de får til å fortelle om et overgrep de har blitt utsatt for.
- Å fortelle om et seksuelt overgrep vil ofte gjøre det lettere å leve videre, og letter den psykiske belastningen.
Les også:
Kilder:


