Hvordan fortelle om seksuelle overgrep?
Seksuelle overgrep fører med seg ulike følelser og behov, men du trenger ikke stå i det alene. Disse rådene kan gjøre det lettere å snakke om det som har skjedd.
Et seksuelt overgrep er ofte ydmykende og traumatisk. Mange strever med å forstå det som har skjedd, og er usikre på om de skal fortelle det til noen.
Hvis dette gjelder deg, kan denne artikkelen hjelpe deg med å sette ord på følelsene dine. Du får også tips som gjør det enklere å åpne seg for andre, slik at du kan få det bedre.
Følelsene dine har ingen fasit
Etter et overgrep finnes det ingen feil eller riktig måte å reagere på. Noen får kraftige, kroppslige reaksjoner med én gang. Hos andre skjer det senere, kanskje aldri.
Reaksjonene kan også komme til uttrykk som psykiske plager. Andre prøver å glemme det som skjedde og skyver det bort.
Husk at alt dette er normale reaksjoner på en unormal hendelse.
Når reaksjonene ikke går over
Noen opplever langvarige reaksjoner etter overgrep. I verste fall blir ettervirkningene så alvorlige at det går ut over livskvaliteten og evnen til å fungere i en normal hverdag.
Uansett når overgrepet skjedde, råder vi deg til å søke hjelp hvis:
- reaksjonene oppleves like intense som før
- du har fravær fra skole og jobb og ikke greier å fungere på samme måte som før
- du isolerer deg fra venner og familie
- du bruker alkohol (eller andre rusmidler) og/eller medisiner for å dempe uroen
- du har selvmordstanker
- du skader deg selv eller bruker mat/sult til å takle de vanskelige følelsene
Husk at det er god hjelp å få, og at mange får det bedre etter å ha snakket med noen.
Du er ikke alene
De som har opplevd overgrep føler seg ofte alene om det som har skjedd. Dessverre er seksuelle overgrep mer vanlig enn du kanskje tror.
Hele 26 prosent av den norske befolkningen har opplevd minst én form for seksuell vold i løpet av oppveksten, ifølge UngVold-studien fra 2023.
Overgrep kan skje alle, uansett kjønn og legning. I de fleste tilfellene er gjerningspersonen en du har tillit til – som en venn, kjæreste, trener eller et familiemedlem. Noen ganger skjer også overgrep i møte med fremmede.
Hvorfor er det vanskelig å snakke om?
Når du har opplevd noe ubehagelig eller vondt, kan det være vanskelig å snakke om det. For noen handler det om at de:
- ikke klarer å sette ord på det
- er redde for ikke å bli trodd eller forstått
- har dårlige erfaringer med å fortelle ting og å søke hjelp
- vil beskytte eller skåne familien sin
- er glad i den som utførte overgrepet
- er redde for å miste familie og venner
- føler skyld for at de har gjort noe galt
- er redde for at folk skal synes synd på dem
- er redde for å bli sett på som ekkel
- ikke vil framstå som svak
- blir truet av den som har gjort/gjør overgrep
Forskning viser likevel at det hjelper å si ifra, og at det å snakke om overgrep er en viktig brikke for å bearbeide det som har skjedd.
Hvem kan jeg snakke med?
Start gjerne med en person du føler deg trygg på. Det kan for eksempel være:
- en venn
- et familiemedlem
- en lærer eller en annen trygg voksen du møter på fritidsaktiviteter eller lignende
- helsesykepleier på skolen eller fastlegen din
Du kan også kontakte ditt nærmeste overgrepsmottak – på Dinutvei.no finner du en oversikt over alle overgrepsmottak i Norge.
Les mer om hva som skjer på overgrepsmottaket i vår artikkel «Seksuelle overgrep – 7 vanlige spørsmål».
Hva skal jeg si – og hvordan?
Når du er klar for å dele, må du finne ut hvordan du foretrekker å gjøre det.
Du kan for eksempel:
- snakke med noen ansikt til ansikt
- sende en melding
- skrive et brev
Husk at du ikke trenger å fortelle alt med en gang. Noen synes det kan være fint å fortelle litt til en de kjenner godt og stoler på først, for så å kunne fortelle om det vanskeligste til voksne som jobber med dette.
Her er noen forslag til hvordan du kan åpne samtalen eller teksten:
- «Jeg trenger å dele noe med deg, men jeg synes det er skikkelig vanskelig å snakke om.»
- «Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si dette, men jeg prøver.»
- «Det er viktig for meg at du greier å være rolig når jeg vil fortelle deg om noe vanskelig jeg har opplevd.»
- «Jeg trenger din støtte, og trenger å fortelle om noe jeg har opplevd.»
- «Jeg har blitt utsatt for et seksuelt overgrep, men jeg synes det er skikkelig vanskelig å snakke om.»
Når du har fortalt det, kan du be personen bli med deg til fastlegen, overgrepsmottaket eller annet helsepersonell, om det føles riktig.
Råd fra andre som har opplevd overgrep
Klarer du å åpne opp til noen, slipper du å bære alt det vonde alene. Da kan du også få støtte til å følge disse rådene Dixi Ressurssenter har samlet fra andre som har opplevd overgrep:
- Plasser skylden der den hører hjemme: Overgriperen har ansvaret for det som skjedde. Plasser skylden hos personen eller personene som gjorde det.
- Fjern skammen: Når du plasserer ansvar og skyld på overgriperen, blir det lettere å kvitte seg med skamfølelsen. Dette kan ta tid, men for mange hjelper det å snakke til seg selv slik de ville gjort til en venn i samme situasjon.
- Aksepter at du har vært utsatt: Å prøve å glemme, eller fortrenge, kan gjøre det vonde enda vanskeligere. Aksepterer du det som skjedde, kan det bli lettere å fortelle, ta imot hjelp og komme seg videre i livet.
- Tillat deg å kjenne på sinne, smerte ogandre vanskelige følelser: Du har gode grunner til å ha det vondt. Gi deg selv lov til å ha disse følelsene og til å vise dem. Når du finner ut hvorfor du føler som du gjør, vil de vonde følelsene gradvis bli svakere.
- Ikke mist håpet. De dårlige dagene blir ikke borte over natten. Det kan ta tid. Når du har fortalt det til noen, og funnet en eller flere gode hjelpere, er du i gang med å få det bedre. Vær snill mot deg selv. Gi deg selv tid og tålmodighet. Du vil få det bra igjen.
Vil du snakke med noen som ikke kjenner deg?
Husk: Et overgrep er aldri din feil, eller noe som må holdes hemmelig.
En viktig motivasjon for å snakke om det, er at du slipper å bære det som har skjedd helt alene. Det finnes hjelp, og du kan få det bra igjen.
Blir det for vanskelig å åpne opp personlig, slik vi foreslår her, kan du starte med å sende inn et anonymt spørsmål til oss på ung.no.
Alternativt kan du kontakte en av disse anonyme hjelpetjenestene (se høyremarg på desktop):
