Mamma har det ikke bra, vanskelig for meg å flytte ut. Jente 20

Hei

Først av alt vil jeg si at det du gjør for moren er utrolig fint. Du hjelper henne økonomisk og du er der for henne i en vanskelig hverdag. Jeg vil tro at du innimellom har måttet tenke mer på hva hun trenger enn hva du selv trenger. Du høres ut som en omsorgsfull jente med et stort hjerte for moren din.

Jeg forstår veldig godt at du er bekymret for hvordan det skal gå med moren din videre dersom du flytter ut, når du vet at hun har hatt det så tøft at hun har vurdert å ta livet sitt. Samtidig så vil jeg nok si til deg at jeg syns du blør flytte vekk fra henne. 

Uansett hvor vanskelig det er for moren din så er det viktig at du får tid og rom til å skape deg ditt eget liv med kjæresten din og fokusere på det du ønsker for deg selv videre.

Det er også viktig at du flytter ut rett og slett for å skjerme deg fra alt det vanskelige som skjer hjemme hos dere, med din mors humørsvingninger, voldsadferd, depresjon og økonomiske problemer. Hvis du blir boende lenger i det, vil du antageligvis bli mer og mer ødelagt og da er du i alle fall ikke i stand til å ta vare på henne, og heller ikke deg selv. 

Moren din har ansvar for sitt liv og må finne andre måter å få hjelp på enn fra deg, uansett hvor alvorlig det er. Det at du bor hjemme lenger vil faktisk gjøre det vanskeligere for henne å søke hjelp slik hun bør, for da kompenserer du med din støtte slik at problemene hun har ikke blir så synlige for hjelpeapparatet. 

Jeg tror faktisk det også er bra for moren din sin selvfølelse at du fokuserer mer på deg selv og det du ønsker. For dersom man blir for avhengig av andre kan man tenke dårlig om seg selv og få dårlig samvittighet for at man hindrer andre i å gjøre det de egentlig ønsker.

På begge disse måtene gjør du moren din en tjeneste ved å flytte ut.

Men det du kan gjøre er å hjelpe henne i å finne hjelp til seg selv. Her er noen tips:

• Dersom man har psykiske utfordringer som depresjon, pluss dårlig økonomi så er NAV det rette stedet å kontakte. De kan hjelpe moren din med å søke støtte til helsehjelp. De kan også hjelpe med å finne ut om moren din har krav på annen økonomisk støtte. Selv om hun ikke kan få boutgifter har hun krav på noe økonomisk hjelp, når hun er så langt nede som det du skriver her. Jeg tenker at du godt kan ringe NAV du, forklare situasjonen og høre hva de anbefaler at dere gjør. De har egne veiledere der som kan snakke med deg, de kan masse om både psykisk helse og om økonomiske rettigheter. 
• Moren din bør også kontakte fastlegen sin slik at hun kan få behandling for depresjonen og evt vurdere selvmordsrisiko slik den er nå. Jeg håper moren din er villig til å ta i mot hjelp. Det finnes god hjelp å få for psykiske lidelser, og det går an å få det bedre. 

Utfordringen for deg videre vil kanskje være å ikke ta for stort ansvar for moren din samtidig som du kan fortsette å bry deg. Det er viktig at ikke du  føler på dårlig samvittighet om du ikke hjelper henne med daglige praktiske gjøremål eller med penger. Den hjelpen hun trenger skal ikke du stå alene om å utføre.  

Jeg blir nysgjerrig på om det er andre - venner eller andre familiemedlemmer - som vet om hvor vanskelig moren din har det? Du skriver at de to andre søsknene dine ikke er inne i bildet. Det er leit at du er så alene om dette! Men finnes det andre der? Kanskje noen i nettverket ditt eller moren din sitt som kan hjelpe deg? Kan du be annen familie/venner eller andre, om å besøke mamma og følge litt med på henne, evt hjelpe henne å finne ut mer om hvilke rettigheter hun har når det gjelder økonomi og helsehjelp?

Jeg håper dette var til hjelp og jeg håper virkelig også moren din kan få det bedre med seg selv. 

Unders svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler som handler om det du tar opp. Blant annet om det å bekymre seg for foreldres økonomi, og hvordan det kan være å ha foreldre med psykiske utfordringer. Ved å lese dem får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten