Jeg har en mor som sliter økonomisk, jeg får mange negative tanker

Hei,

Det kan være så fryktelig slitsomt med økonomiske problemer, og spesielt slitsomt og skummelt når det er foreldrene våre som strever. Det kan fort kjennes ekstra utrygt og stressende ut, selv når du selv er blitt voksen.

Det er ganske vanlig å bli påvirket av tanker om økonomi som du beskriver, og det er kanskje noe vi ikke snakker så mye om i Norge, men det er noe av det mest stressende vi kan oppleve. Så for det første vil jeg si at du ikke trenger å kjefte på deg selv for at du tenker på disse tingene, eller at tankene kommer.

Så skjønner jeg likevel at det blir fryktelig slitsomt for deg å ha det sånn, spesielt om du bekymrer deg for mye for din egen økonomi og situasjon uten at det egentlig er grunn til det. Det høres ut som du har en hel del ting på stell for deg selv, og at du egentlig klarer deg bra i hverdagen. Det er det grunn til å feire, og jeg skjønner at du gjerne vil ha det bra med sånn du har det.

Kanskje er det mulig å skifte tankene mer over på noe av det du og moren din har på plass og ordner? Selv om moren din har økonomiske problemer høres det også ut som hun jobber for å løse dem, bor billig og selger ting for å betale gjeld. Selvsagt er hun bekymret og stresset også, men hun gjør det hun kan. Er det mulig for deg å tenke at hun kan håndtere de problemene, og at det ikke er opp til deg å løse dem?

Så er det også sikkert veldig trygt for moren din å vite at du tar godt vare på deg selv. Det krever penger for å spise og leve godt, og det er ikke noe du skal trenge ha dårlig samvittighet for, eller skamme deg over. Jeg er sikker på at moren din synes det er fint at du har et sted å bo, at du kan bruke penger på å spise og ha et normalt liv, og så betyr det at hun kan bruke sin energi på å ordne sine økonomiske problemer, mens du lever godt.

Det er fort gjort å få bekymringer når noe har vært vanskelig over tid og fremdeles ikke er helt løst. Da kan vi også begynne å tenke at vi burde bekymre oss litt hele tiden, eller at det er en hjelp for den som trenger hjelp og støtte at vi også bekymrer oss. Det er ikke sikkert du aktivt tenker at du burde bekymre deg, men kanskje kan du legge merke til at du har noen antakelser om bekymringer som gjør at du holder på dem mer enn du trenger.

Det er for eksempel veldig vanlig å tenke at det å bekymre seg for noe eller noen er med på å løse problemet. Altså at vi må bekymre oss, at det er en god og viktig ting, fordi vi må tenke på økonomien og passe på den (for eksempel).

Men sannheten er at bekymring i seg selv ikke gjør noe som helst. Det er aktive handlinger som å lage budsjett og betale regninger, spare og kjøpe mat på tilbud (for eksempel) som kan hjelpe til å løse økonomiske problemer.

Bekymringer kan få oss til å sette i gang med slike handlinger, men det hjelper ikke deg eller moren din i seg selv at du bekymrer deg. Det kan være viktig å huske på.

En ting du kan forsøke teste ut er å sette av tid til å bekymre deg, og så forsøke hindre deg selv fra bekymringer ellers i hverdagen din. Altså, konkret sette opp en time, for eksempel, i løpet av dagen der du tenker på alt du bekymrer deg over og tenker på.

Du kan skrive lister eller en tekst med alt du tenker på og føler. Er det noe av det som du kan løse, eller handler det mer om generelt ubehag ved at moren din strever med økonomien? Kan du slippe ansvaret for noe av det?

Er du bekymret for din egen økonomi, og er det noe du konkret kan eller trenger gjøre med den, eller har du egentlig kontroll? Kan du slippe noen av bekymringene som er mer diffuse og tross alt si til deg selv at du har oversikt?

Så, om tankene eller usikkerhetene kommer på andre tidspunkt enn det du har satt av til bekymring, så kan du si til deg selv at det skal du ta siden, når du har 'bekymringstid'. Forhåpentligvis vil det hjelpe deg å få noen øyeblikk der du kan slappe mer av, samtidig som du trener på å håndtere de problemene du kan, og samtidig gi slipp på de problemene du ikke kan løse.

Det er ikke sikkert dette hjelper med en gang, og det kan være krevende å trene på, spesielt om du er veldig vant til å bekymre deg ganske mye over tid. Men det vil kunne hjelpe over tid.

Et annet råd jeg stort sett alltid gir er å snakke med noen rundt deg om hvordan du har det og hva som foregår. Du kan snakke med moren din, men jeg skjønner også om det kjennes ekstra sårt og vanskelig ut. Det er alltid fint å få hjelp, trøst og støtte fra de rundt oss om vi kan det.

Jeg legger ved noen artikler også, og ønsker deg og familien din lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no