Jeg ødelegger familien pga psykiske problemer. Hva skal jeg gjøre?

Hei, jente på 13 år!

Det høres ut som du bærer på mye psykisk strev og at du i tillegg kjenner på mange vanskelige følelser knyttet til at mor og andre blir påvirket av hvordan du har det.

Dersom mamma har sagt at du ødelegge familien din er det absolutt ikke fint sagt av mamma og mest sannsynlig sagt pga hun har kjent seg utilstrekkelig på å klare å hjelpe deg. Det høres ut som du har blitt møtt på en måte av mamma som du ikke trenger og at dette har gjentatt seg. Du forteller at du opplever at moren din "maser" og jeg tenker at det sikkert henger sammen med at hun ønsker å hjelpe deg så godt hun kan, sikkert blir redd for deg og kanskje dermed møter eg på en måte som du ikke synes hjelper og som oppfattes som mas.

Du forteller om depresjon, spiseforstyrrelser og suicidalitet. Med så alvorlig problematikk så håper jeg at du allerede får hjelp og oppfølging hos BUP. Dersom du gjør det så er det viktig å fortelle til BUP hvordan relasjonen med mor (og resten av familien er) slik at dette blir jobbet med. BUP skal ha et perspektiv der foreldre også blir involvert i det som skjer med barn og ungdom som får oppfølging derfra. Dersom du ikke får hjelp fra BUP så er det viktig at du og dine foreldre forteller til din fastlege hvordan du har det for å få hjelp og støtte og få hjelp derfra til å sende henvisning til BUP dersom det blir vurdert at det er behov for det.

Det finnes også ulike kommunale tjenester (litt avhengig av hvor du bor i landet) som f.eks heter barne- og familiehjelp der foreldre er en viktig del av behandlingen for å kunne få en bedre dynamikk hjemme. Dere kan også spørre fastlegen om hvilke ulike instanser som er aktuelt der du bor.

Du er ikke en "drittsekk" selv om du har det vanskelig. Det er lov til å ha det vanskelig og det er lurt å be om hjelp når man har det sånn. Jeg håper du snart kjenner at ting snur. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen om det som plager deg slik at noen utenfor familien er involvert.

Ønsker deg all lykke til!

Beste hilsen psykologen