Ingen i familien hører på meg, jeg blir hele tiden avbrutt. Jente 19

Hei!

Det er ikke rart at du blir lei deg når ingen i familien hører ordentlig etter hva du har å si. Vi mennesker har behov for å bli sett og hørt av våre nærmeste. Når det ikke skjer, så reagerer vi og blir skuffa og triste. Det er naturlig. Noen reagerer med å heve stemmen og gjøre seg mer synlig, andre reagerer med å gi litt opp og trekke seg vekk. Jeg vet ikke hvordan dette er for deg? Hva pleier du å gjøre når du ikke føler deg hørt? Hvis du trekker deg vekk så kan det hende at de andre misforstår deg og tror det ikke var så farlig, det du skulle si. Så det er bra at du vil ta tak i dette!

Jeg får inntrykk av at familien din har kommet inn i et dårlig kommunikasjonsspor. Folk avbryter og de lytter ikke ferdig. Skjer det med flere enn bare deg kanskje? Det vil jeg tro. Det kan virke som at det har blitt en vane å bare høre med "et øre" hva andre sier, før man haster videre. Da går man glipp av mye viktig kontakt og ikke minst informasjon om hverandre. Det er leit, for det er viktig at man som familie vet litt om hvordan de andre har det, for å kunne fungere sammen og å støtte hverandre når det trengs. Og også for å planlegge og organisere hverdagen!

Når noe har blitt en vane kan det være vanskelig å se hva som skjer med et utenfra-blikk. Det er også vanskelig å se seg selv utenfra om man har mye stress på innsiden. Man blir mest opptatt av sitt eget. Tror du det kan være litt sånn for familien din? Virker mamma og pappa stresset?

Du skriver at du har forsøkt å si ifra til mamma men at hun ikke tar deg seriøst. Det er bra gjort at du har forsøkt - jeg håper du kan finne mot til å gjøre det igjen? Prøv deg en gang det er rolig rundt dere og ikke stress fra før. Kanskje en gang du og mamma er alene, og ikke det er noe annet som tar oppmerksomhetene deres? Det kan f.eks funke bra å snakke sammen når man går tur eller kjører bil.

Hvis du finner en slik anledning så si til mamma at du blir mer skuffa og lei deg enn hun kanskje skjønner, av å ikke bli hørt når du prøver å si noe. Fortell at det gjør at du får mindre lyst til å dele viktige ting om deg selv. Jo mer du kan si om dine følelser (f.eks at du blir skikkelig lei deg av dette) uten å klage direkte på de andre i familien, jo bedre sjanse er det for at moren din vil lytte og ta til seg det du sier.

Du kan be moren din videreformidle det du har sagt til faren din, og eventuelt søsken, dersom du syns det er ok.

Si også hva du vil skal skje istedenfor det som skjer nå, altså hvordan du tenker det kunne blitt bedre hjemme. For eksempel at dere fokuserer litt ekstra på fremover, på å høre hverandre ferdige og å holde fokus og blikk. Eller at dere oftere satt dere ned og spiste måltider sammen, og da snakket om hvordan dere har det. Du kan også spørre om du og moren din kan gå faste turer i løpet av uken der dere snakker om løst og fast. Kanskje har ikke moren din forstått hvor viktig dette egentlig er for deg. Hvis du får sagt ifra slik så kanskje hun skjønner det. Kanskje hun til og med setter pris på at du vil bruke mer tid med henne. Og faren din kanskje og?

Vi har også laget en fin artikkel på ung som heter jeg føler at jeg ikke passer inn i familien. Den syns jeg du skal lese, den handler om det du tar opp. Der vil du finne flere tips til hvordan du kan snakke med de hjemme. Du kan også lese litt om hva som kan være en styrke med å føle seg annerledes enn familien og hvilke andre personer eller steder man kan henvende seg til om ting ikke blir bedre.

Jeg ønsker deg lykke til. Det er fint at i alle fall du ser verdien i det å lytte ordentlig til andre når de forsøker å fortelle deg noe. Fortsett å være en sånn person du, uansett hva andre rundt deg gjør. Det å lytte og vise andre at du ser dem, det er en utrolig god medmenneskelig egenskap. Det vil gjøre at andre liker deg og føler seg sett av deg. Det vil du tjene på i lengden<3

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no