Min mor gir meg aldri lov å ha en dårlig dag. Jente 14

Hei!

Jeg forstår godt at du reagerer på moren din som ikke lar deg ha en dårlig dag. Alle mennesker har både gode og dårlige dager. Det er helt naturlig, det er sånn livet er. Og har vi det dårlig, har vi behov for å få uttrykke det. Særlig i familien vår, der vi aller mest skal kunne føle oss trygge og som oss selv, uten "filter". Det er vondt å få følelsen av at andre ikke orker eller tåler oss når vi har en dårlig dag, slik du jo forteller om at skjer litt hos deg nå.

Samtidig tror jeg at veldig mange ungdommer kan kjenne igjen det du forteller om. Det er ganske vanlig å ha foreldre som ikke "tåler" at ungdommene deres har en dårlig dag, det hører jeg ofte om som familieterapeut også. Kanskje handler det om endringen som skjer når barna går fra å være små og søte, og trenger foreldrene sine hele tiden - til å bli tenåringer som snakker mindre, har mer hormoner, og trekker seg mer unna (helt normal ungdomsoppførsel). Foreldre kan synes dette er uvant og rart, og de kan føle at de mister litt den kontrollen de hadde før. Da blir de gjerne mer bekymra og dermed også mer kontrollerende/masete. Kan du kjenne igjen noe av dette hos moren din?

Foreldre tenker gjerne at det er noe galt dersom ungdommen virker sur, lei seg, slapp, eller trekker seg unna. De glemmer at dette er helt normal ungdomsoppførsel og at det faktisk er sunt at ungdommer også får vise at de kan ha dårlige dager. Grunnen til at det er sunt, er at man da erfarer at man er like verdifull og at man fint kan tåles som menneske, selv om man ikke er på topp hele tiden. Man erfarer det normale i å ha vanskelige følelser, og man blir dermed ikke så redd for å ha det senere. Så foreldre som klarer å la ungdommene sine ha dårlige dager uten å lage så mye styr, de gjør ungdommen sin en tjeneste for livet som kommer, rett og slett.

Så, hvordan skal du gå videre med dette? Jeg lurer på om du kunne tatt en samtale med moren din en gang ting er rolig og greit hjemme hos dere, en dag dere begge har det bra. Jeg tror moren din lettere kan klare å lytte til deg da, fremfor om du sa ifra på en "dårlig dag". Si til moren din at du har tenkt på en ting som du ønsker å diskutere og at det handler om hvordan dere snakker sammen hjemme.

Fortell henne at du noen ganger har dårlige dager, men at det går fint over og at det du trenger er at mamma tåler det. Har du konkrete tips til henne til hvordan du ønsker at mamma er mot deg på en dårlig dag, så si det. F.eks:

• lar deg være mer i fred på rommet
• at hun ikke trenger å bekymre seg så mye eller spørre så mye om noe er galt
• at hun gir deg en klem eller bare sitter sammen med deg uten å si noe.

Du kan også spørre mamma om det er noe spesielt hun bekymrer seg for når det gjelder deg. Hvis du kan roe ned bekymringene hennes ved å fortelle litt om hvordan du generelt sett har det inni deg, så kanskje noe løser seg?

Videre, er et tips at du spør mamma hvordan det var for henne da hun var ungdom. Var foreldrene hennes mye bekymra for henne, lot de henne ha dårlige dager? Og hvordan var det i så fall for moren din? Var det noen spesielle følelser det var vanskelig å vise for moren din da hun bodde hjemme? Ved å tenke tilbake på sin egen ungdomstid kan det hende moren din litt lettere forstår hvordan ting er for deg nå.

I tillegg kan du vise henne svaret mitt her til deg, hvis det føles greit. Du kan også vise henne denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der er det masse tips til foreldre om hvordan de kan håndtere bekymringer og hvordan de kan håndtere at ungdommen har dårlige dager.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Les også artiklene jeg har lagt ved under her, de handler om det du tar opp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no