Jeg har en mamma med angst og depresjon, dette og familien stresser meg

Hei,

Ja det høres ut som du har fått en del voksenoppgaver i fanget, og også tar på deg en del ansvar for å tenke på disse tingene. Det forstår jeg er strevsomt, spesielt når du har nok med dine egne vansker, som igjen er påvirket av de voksne.

Da synes jeg i alle fall det er veldig godt at du har noen andre voksne du kan snakke med, på BUP. Nå når du synes det er vanskelig å starte en samtale med dem om dette er det kjempefint at du skriver inn til oss fordi du ønsker råd.

Mange ganger er det å starte en samtale om noe vanskelig det som er verst. Hvordan kan du komme inn på dette temaet? Tror du for eksempel du kunne sagt til de på BUP at du er veldig stresset for tiden og at du samtidig synes det er vanskelig å snakke om hvorfor? Altså snakke om at du synes det er vanskelig å snakke om først?

Da kan det hende de kan hjelpe deg til å gi deg tid og rom til å komme inn på det på en god måte. Folk som jobber på BUP er gjerne vant til at det kan være tema som er vanskeligere å snakke om enn andre, og kan ha gode måter å hjelpe deg inn så du får fortalt om familien din litt mer.

Jeg tror nemlig det er litt viktig at du får sagt hvordan det er med moren og faren din, og hvordan det påvirker deg. Mest sannsynlig vil det være veldig viktig for din oppfølging og behandling.

Det kan også være sånn at BUP kan ha gode ideer til hva som kan hjelpe familien din, for eksempel å koble på familievernkontor eller liknende. Kanskje er det også nyttig for dere som familie å kunne ha noen samtaler om dette med de fra BUP.

På sikt tenker jeg at det er viktig at foreldrene dine håndtere sine egne problemer. Det skal ikke være din oppgave å håndtere noe som er noen andres, spesielt ikke som barn. Her legger jeg ved en link til en nettside for deg som er barn og er pårørende til noen med psykiske vansker.

Jeg legger også ved noen artikler om å håndtere stress, tanker og følelser; samt det å snakke med foreldre og andre om konflikter og vansker i familien.

Det er fint at du bryr deg mye om familien din og moren din, men det skal ikke være sånn at du må hjelpe henne med alt som er vanskelig. Det beste du kan gjøre er å passe på at dette kommer frem på BUP sånn at du kan bli ivaretatt godt, og så kan moren din få den hjelpen hun eventuelt trenger gjennom det.

Selvsagt er du der for henne som et viktig familiemedlem, men ikke ta på deg alt ansvaret her. Det vil nok ikke være bra hverken for deg eller henne, eller resten av familien.

Jeg ønsker deg lykke til videre og god bedring til både deg og moren din.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no