Jeg hater livet mitt og kan ha lyst til å sove bort det hele!

Hei du!

Du forteller om flere ting i livet ditt som ikke høres greit ut. Du er bekymret for faren din som drikker for mye. I tillegg har han et stort temprament, noe jeg vil tro at kan gjøre det vanskelig for dere som bor sammen med ham. Du har et dårlig forhold til moren din som har gjort noe du synes det er vanskelig å tilgi. For meg kan det høres ut som om du står ganske alene i familien din. De vil jeg tro kjennes ensomt ut. Mitt råd til deg er at du tenker gjennom om det finnes andre voksne rundt deg som du kan snakke med. Det kan være en slektning, en venn av familien eller kanskje moren til en venninne? Alle trenger noen de kan åpne seg til og snakke forrolig med. Det er ikke din oppgave å beskytte familien deres. Det høres ut som om foreldrene dine har sviktet deg på noen områder, og da må du søke hjelp andre steder. Dersom du ikke har andre voksne i nettverket ditt som du tenker du kan gå til, så kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Hun vil kunne hjelpe deg videre med dette.

Du skriver at du ikke har noen rett til å synes synd på deg selv som bor i Norge hvor vi har mat og alt vi trenger. Du har rett i at vi er heldige på mange måter. Samtidig beskytter ikke dette oss mot å ha det vondt følelsesmessig, kjenne på tristhet og ensomhet. Du har absolutt både grunn til og rett til å være lei deg for at livet ditt er på denne måten nå. Jeg håper du klarer å ta tak i dette gjennom å be om hjelp, støtte og råd der det er å finne.

Heier på deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten i samarbeid med ung.no