Jeg mistet mamman min når jeg var ett år

Hei!
Så leit å høre at du har måttet oppleve å miste moren din. Selv om du var liten og mest sannsynlig ikke husker så mye så er det vondt å tenke på at du aldri har rukket å bli kjent med henne.

Jeg forstår at det er viktig for deg å vite hvem moren din var og jeg syns det er leit at faren din ikke møter deg på dette.

Når vi ikke blir møtt med det vi ønsker så er det fort at tankene bare vokser og kanskje også gir uriktig informasjon til oss fordi vi så inderlig trenger et svar.

Jeg er helt sikker på at faren din elsker deg for den du er!

Mitt aller beste råd til deg er å snakke med han og stemoren din. Da kan du f eks si at du tenker mye på moren din og hvem hun var. Om du ligner på henne og så videre. Du kan si at du tenker mye på dette og at det er viktig for deg å vite.

Dersom de snakker stygt om moren din så er det helt ok å si fra at du ikke vil høre det.

Har du noen kontakt med andre i familien på din mor sin side? Tanter, onkler eller besteforeldre du kan snakke med?

Det er vondt og ikke vite og det er helt naturlig at du har lyst til å vite hvem hun var.

Dersom du trenger noen voksne å snakke med kan du også be om samtaler hos helsesykepleier på skolen din.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til.

Hilsen psykiatrisk sykepleier