Moren min er narsissist, hvordan holder jeg ut?

Hei! Det høres veldig vanskelig ut for deg å være sammen med mamma når hun er så selvopptatt.

Du er i tenårene og i en alder der du har behov for å bli sett og hørt for den du er, ikke å hele tiden få kritikk.

Har moren din alltid vært slik?

Er det den siste tiden eller bare nå på ferien?

Har hun det vanskelig?

Mange kan bli veldig selvopptatte når de er bekymret, tenker på ting de ikke vet svaret på eller generelt har det vanskelig. Da er det fort gjort å ikke helt se hva det gjør med de rundt seg. Kan det være slik?

Hvis hun er alenemor så har hun det kanskje ganske slitsomt. I en travel hverdag har kanskje moren din flere ting å tenke på samtidig, og da er det lett å bli både stresset og lett sur, og å tenke mest på seg selv. Du kan jo se om du får henne til å stoppe opp litt og høre på deg, og om det gjør en forskjell.

Jeg tenker at det første du må gjøre er å snakke med henne en dag hun virker rolig og dere ikke krangler fra før.

Da er det størst sjanse for at hun klarer å høre på det du har å si, uten å gå i forsvar eller legge ting over på deg.

Snakk bare ut ifra deg selv. Kom med eksempler på objektive situasjoner du syns er vanskelige nå, uten å kritisere mamma direkte. F.eks:

("når det og det skjedde...." - "når du sier sånn og sånn til meg..." - osv).

Og så sier du hvordan dette føltes for deg og hva du egentlig hadde trengt. Uten å kritisere mamma da heller. F.eks:

("da ble jeg usikker..." - "da ble jeg redd.." - "..jeg skulle ønske vi to hadde brukt mer tid sammen til å..." - "jeg skulle ønske du oftere spurte meg om.../hjalp meg med..")

Hvis du snakker sånn så sier du mest om deg selv og det du trenger, og ikke noe som kan gjøre at mamma føler seg kritisert eller misforstått.

Det kan hende at du nå tenker at "hvorfor skal jeg gjøre dette, det er hun som er moren min og hun som skal skjerpe seg for å være en bedre mor" Det har du jo rett i, men det er bare slik at man får ikke mennesker til å endre seg hvis man kritiserer og krangler. Da går personen i forsvar og " låser" seg, det er en måte å beskytte seg på, og så blir det bare verre. Hvis du lærer deg teknikken over kan du bruke den i mange sammenhenger, med venner, på skolen osv.

Blir det ikke bedre så bør du si ifra til noen andre voksne. Har du andre familiemedlemmer du er trygg på som du kan besøke? Besteforeldre, tanter, onkler eller andre? Dra litt ekstra til dem fremover når mamma er selvopptatt og kranglete.

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt her så får du mange tips til hvor i hjelpeapparatet du kan ta kontakt hvis ting ikke blir bedre hjemme. Lykke til.

Vennlig hilsen

familieterapeuten