Mamma sier jeg er hjelpesløs og blir irritert på meg. Hva gjør jeg?

Hei!

Det er forståelig at du blir lei deg når moren din snakker nedlatende til deg. Særlig også når det skjer foran andre. Jeg vet ikke om de du var på tur med hørte hvordan moren din snakket til deg? Jeg kan i så fall forstå om du kanskje også ble flau. Det er ikke gøy å få kjeft imens andre ser på.

Det høres ut som at moren din er veldig opptatt av å gjøre deg selvstendig. Det er jo egentlig en viktig og fin ting, men måten hun gjør det på er ikke særlig hyggelig. Selv om det er bra å øve på å f.eks henge opp sin egen hengekøye, så trenger ikke moren din si ting som får deg til å føle deg dum eller oversett. Det er ikke sånn man får andre til å gjøre ting - det er for eksempel bedre å si "jeg tror du klarer dette fint, prøv litt selv først og så skal jeg hjelpe deg om du ikke får det til". Eller noe lignende.

Du spør om triks. Du har snakket med mamma allerede, skriver du, uten at hun ble bedre. Det var dumt, men likevel vil jeg råde deg til å gjøre det igjen. Det lureste er å ta praten en dag dere ikke krangler fra før, og ting er rolig. Altså utenom situasjonen. Si kun hva du føler, uten å klage direkte på henne. Du kan si f.eks:

"Mamma, jeg skjønner at du vil jeg skal fikse ting selv og at jeg ikke skal mase på deg om hjelp før jeg prøver ut ting. Men jeg blir lei meg når du kaller meg hjelpeløs og når du snakker irritert til meg. Da blir det ennå vanskeligere å prøve ting selv. Kan du ikke heller si at du tror jeg vil klare det og kanskje hjelpe meg i gang? Jeg tror jeg hadde blitt mer selvstendig om du gjorde det sånn."

Dette er bare et forslag til hva du kan si. Du kjenner moren din best og må finne ord som du syns passer. Men poenget er at du kan fortelle hvordan det mamma gjør og sier får deg til å føle - og hva du ønsker isteden. Jeg håper mamma vil forstå. Blir det vanskelig å si det, så skriv det. Enten i et lite brev eller i en melding på telefonen.

Hvis mamma fortsatt ikke blir bedre, så planlegg at du bare går litt vekk og skjermer deg neste gang hun begynner å kjefte eller si at du er håpløs. Og tenk at det er ikke noe feil med deg selv om mamma prater sånn, det får være hennes problem. Og så får du heller være mer sammen med andre voksne du har rundt deg som heier på deg og støtter deg.

Om du virkelig ikke finner ut av det med mamma så går det an å be om å bo mer hos pappa og. Man har lov til å endre på bo-avtaler dersom man ikke har det bra hos den ene forelderen. Du er gammel nok til å være med å bestemme sånt. Les mer her hva loven sier om ungdommers rett til å bestemme hvor mye de vil bo hos hver forelder.

Jeg legger i tillegg ved noen tekster under svaret mitt her, som handler om hvordan man kan snakke med foreldre når det blir konflikt. Leser du dem så får du flere triks. Håper det går bra om du tar mot til deg og sier ifra en gang til. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no