Spørsmål og svar

Hei!

Jeg forstår at du er i en vond situasjon nå. Relasjoner kan være veldig vanskelige å få til, også mellom foreldre og barn.

Hvis du og moren din har et så dårlig forhold at du med vilje holder deg borte hjemmefra, så er det jo ikke greit. Alle ungdommer trenger og fortjener å kjenne seg trygge med sine nærmeste, og at hjemme er et sted man kan slappe av. Nå er det ikke sånn for deg, da skjønner jeg at du reagerer.

Det er ikke sikkert moren din klarer å forstå at hun påvirker deg så negativt, hvis hun er i en mental tilstand som gjør at hun har nok med seg selv. Om hun har narsissistiske trekk eller ei - har man problemer med seg selv så blir man dårlig på å klare å forstå hvordan andre kan ha det. Kanskje er det litt sånn med moren din? Det er fint at du likevel vil prøve å prate med henne.

Du spør hvordan du skal få dette til uten at alt bare legges tilbake på deg.

Jeg tenker at det første du må gjøre er å snakke med henne en dag hun virker rolig og dere ikke krangler fra før. Da er det størst sjanse for at hun klarer å høre på det du har å si, uten å gå i forsvar eller legge ting over på deg.

Snakk bare ut ifra deg selv. Kom med eksempler på objektive situasjoner du syns er vanskelige nå, uten å kritisere mamma direkte. F.eks:

("når det og det skjedde...." - "når du sier sånn og sånn til meg..." - osv).

Og så sier du hvordan dette føltes for deg og hva du egentlig hadde trengt. Uten å kritisere mamma da heller. F.eks:

("da ble jeg usikker..." - "da ble jeg redd.." - "..jeg skulle ønske vi to hadde brukt mer tid sammen til å..." - "jeg skulle ønske du oftere spurte meg om.../hjalp meg med..")

Hvis du snakker sånn så sier du mest om deg selv og det du trenger, og ikke noe som kan gjøre at mamma føler seg kritisert eller misforstått. Det kan gjøre det lettere å snakke og lettere at hun skjønner hvordan det er for deg.

Videre, kan du jo si til moren din at du ønsker at dere skal ha et godt forhold og at hun er viktig for deg. Du kan spørre om dere kan gjøre noe sammen fremover så det blir bedre. Å gjøre noe aktivt, skaper bedre stemning enn å bare snakke. Tenk etter hva dere kan like av aktiviteter begge to, og foreslå det. Det kan ofte være lettere å snakke om hva man kan få til fremover.

Hvis hun er alenemor så har hun det kanskje ganske slitsomt for moren din om dagen? Har hun mye bekymringer tror du? I en travel hverdag har kanskje moren din flere ting å tenke på samtidig, og da er det lett å bli både stresset og lett sur, og å tenke mest på seg selv. Du kan jo se om du får henne til å stoppe opp litt og høre på deg, og om det gjør en forskjell.

Blir det ikke bedre så bør du si ifra til noen andre voksne. Har du andre familiemedlemmer du er trygg på som du kan besøke? Besteforeldre, tanter, onkler eller andre? Dra litt ekstra til dem fremover, fremfor å sitte alene på skolen.

Sjekk også ut artiklene jeg har lagt ved under svaret mitt her så får du mange tips til hvor i hjelpeapparatet du kan ta kontakt hvis ting ikke blir bedre hjemme. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no