Mamma lar meg ikke spise det jeg vil - er det OK?

Hei

Nei, det er ikke OK at mamma er slik som du beskriver her. Jeg kan tenke meg at måten mamma oppfører seg på når det gjelder mat og kropp, kan være sårende for deg. Moren din er jo egentlig den som skal gi deg støtte og annerkjennelse for den du er som person, helt uavhengig av kropp/utseende. 

Du har en helt normal kroppsvekt til din høyde og alder, og det er viktig at du får utvikle deg på en sunn og god måte - både når det gjelder ernæring og den psykiske helsen din. Det aller viktigste er å få et avslappet og sunt forhold til mat og det får vi gjennom å dele matglede i sosiale sammenhenger, nyte smaken av mat og kjenne at vi har energi i en kropp, som virker til det vi trenger den til.

Ved at moren din kontrollerer hvor mye du spiser i forhold til andre, eller nekter deg søtsaker, tar hun over en kontroll som du helst skal ha selv. Det er du som bestemmer hva du vil spise, og det er du som kjenner når du er mett, så lenge du har en normal utvikling (og det har du jo). Det er også du som eier den kroppen du har og du fortjener å være venn med den og kjenne deg fri og trygg i den. 

Jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt dersom moren din kommer med kommentarer på kroppen din? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier, eller det hun mener om matinntak, som hennes problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang moren din sier eller gjør noe du ikke liker angående dette, så si rolig at du blir såra av det. Si gjerne også at du ikke er enig med henne og gå deretter vekk fra situasjonen. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med moren din slik at hun forstår mer av hvordan du har det. Det lureste er å snakke når dere ikke krangler om mat, men når dere er venner og det er rolig og god tid.

Si til moren din at du har noe viktig å fortelle, og si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom deretter med konkrete eksempler på hva hun har sagt/gjort som har vært sårende for deg. Fortell så mye du klarer om dine følelser rundt kroppen din og hvordan det hun sier påvirker det du tenker om deg selv. Du kan også si at du ønsker å ha et bedre og mer avslappet forhold til mat og kropp og for å få til det må hun endre måten hun oppfører seg på ovenfor deg. 

Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Hvis du ikke vil snakke kan du vurdere å skrive et brev til henne der du sier det du vil si? Jeg håper moren din vil forstå at det er viktig for deg og kroppsbildet ditt at hun endrer måte å snakke til deg på. 

De gangene moren din har kontrollert eller kritisert deg for matinntaket/kroppen din så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, liker ved deg og synes du er god til. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker omkring kroppen din og.

I tillegg syns jeg at du skal finne en annen voksen å snakke med om det du har fortalt her. Det kan være godt å få et annet perspektiv inn. Hva om du tar kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i? Helsesykepleier kan mye om dette med kroppspress, selvfølelse og familieproblemer. Han/hun kan snakke med deg om hvordan du har det i livet ditt og hvordan du kan snakke med mamma om dette. Helsesykepleier kan også bli med deg i en samtale med mamma, hvis du ønsker. Han/hun har taushetsplikt og er ute etter å forstå og hjelpe deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten