Moren min gjør store greier ut av små ting, lar meg ikke bestemme selv

Hei!

Jeg kan godt forstå at du ikke liker måten moren din bestemmer over deg på, både når det gjelder mat og klær. Det høres ut som hun på et vis er bekymra for deg, for om du får i deg nok mat eller om du tar godt nok vare på deg selv. Men at måten hun viser bekymringen sin på er å mase, klage og tvinge. Det er sjelden denne måten gjør ting noe bedre og det skriver jo du veldig tydelig om her. Kanskje det til og med får motsatt effekt; når mamma maser får du faktisk ennå mindre lyst til å spise sunt eller gå med "fornuftige" klær. Jeg vet ikke om du har kjent på det?

Det sier i så fall noe om hvor lite det hjelper å tvinge barn/ungdommer slik moren din gjør. Selv om hun helt sikkert mener å gi deg omsorg. Kanskje det er uvant for henne at du begynner å bli eldre og trenger å få bestemme mer selv? Mange foreldre syns overgangen til ungdomstiden er vanskelig, for de er så vant til å styre alt slik de gjorde da barna var yngre.

Nå som du er ungdom, tenker jeg at moren din bør finne en annen måte å kommunisere med deg på om det hun bekymrer seg for. Hun må øve seg på å slippe taket og la deg finne mer ut av ting selv. Da må hun tåle at det ikke alltid blir slik hun tenker er riktig. F.eks la deg bli litt sulten, kald eller våt for at du selv kan finne ut av hva du trenger.

Du spør hvordan du kan fikse dette. Det første jeg vil si til deg, er at det er fint du ønsker å finne en løsning! Det viser at du bryr deg om moren din og forholdet dere har, og det er jo en god ting.

Videre, vil jeg anbefale deg å forsøke å prate med moren din en gang dere er venner fra før, når det er rolig og god tid. Helst utenom måltider og helst utenom at dere er på vei ut av døra. Altså i "fredstid".

Da kan du si til moren din hvordan du opplever det hun sier og gjør. Ha fokus på hva du tenker kan løse problemet fremfor det du syns moren din gjør feil. Hvis du kan klare det har du fått til noe bra! 

Et eksempel er, at istedenfor å si:

"Åh, mamma du bare maser på meg og kritiserer matvanene mine hele tiden, jeg er så lei av at du tvinger meg til å spise, tror du ikke jeg klarer å finne ut av noen ting selv eller??"

så si heller:

"mamma, jeg kjenner meg ikke så sulten på morgenen og jeg syns det hadde vært fint om du lot meg styre mer selv hva jeg skal spise. Det er så ekkelt å tvinge meg selv til å spise slik jeg gjør nå. Jeg skjønner at du vil jeg skal være sunn men jeg tenker at det jeg velger nå er sunt nok. Jeg begynner å bli eldre nå, jeg trenger å få velge og prøve litt mer selv både når det gjelder mat og klær." 

Dersom du får til å si noe slikt (med dine egne ord, selvsagt) så snakker du ut ifra deg selv og du kommer med forslag til løsninger. Det kan gjøre at moren din forstår mer av hvordan du tenker og det vil bli lettere for henne å komme deg i møte. Tror du at du kan klare å snakke med moren din slik?  

Du kan jo også spørre moren din om det er noe hun bekymrer seg for. Kanskje er hun veldig opptatt av sunt kosthold og at du skal ha nok energi? Kanskje er hun redd for at du skal bli syk om du ikke kler deg godt nok (etter hennes standard?). Vis forståelse for dette! Husk også at foreldre har en plikt til å gi omsorg helt til barna er 18 år. Så noe må du også la moren din få fortsette å bestemme.

Dere kan jo se om dere får laget noen avtaler der dere møtes på midten? F.eks, du bestemmer frokosten din selv og hun slutter å blande seg i det. Og så lager du ikke nudler til mellommåltid men venter til felles lunsj som moren din bestemmer.

Det viktigste er jo at du er frisk og sunn og at du vet med deg selv at du har et avslappet forhold til mat. Og at du kjenner at du bestemmer selv over de tingene som gjelder din egen velvære, som hva vi skal ha på oss.

Jeg håper dette ga deg noen tips til hva du kan gjøre videre. Under svaret mitt finner du også flere artikler som har tips! Jeg ønsker deg lykke til, skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no