Mamma får meg til å føle meg dårlig. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Jeg forstår godt at du ikke liker måten mamma snakker til deg på. Jeg kan tenke meg at det er sårende for deg. Moren din er jo egentlig den som skal gi deg støtte og annerkjennelse for den du er som person, helt uavhengig av kropp, utseende, eller det du gjør av aktiviteter. 

Ved at moren din presser deg til å trene eller kommenterer på kroppen din/måten du er med venner på, så gjør hun det vanskeligere for deg å slappe av. Da gjør hun deg vant til å hele tiden vurdere om det du gjør og måten du ser ut på er bra nok, og det kan bli fryktelig slitsomt i lengden. Det kan påvirket selvbildet ditt. Det er du som eier kroppen din og du fortjener å være venn med den og kjenne deg fri og trygg i den. 

Du spør hva du skal gjøre. Her er noen tips:

Det første jeg vil si, er at jeg lurer på om du kan klare å lukke ørene litt neste gang moren din kommer med sårende kommentarer? Du kan på en måte tenke på de ordene hun sier, eller det hun mener om trening og utseende, som hennes problem og ikke ditt. Dersom du klarer, neste gang moren din sier eller gjør noe du ikke liker angående dette, så si rolig at du blir såra av det. Si gjerne også at du ikke er enig med henne og gå deretter vekk fra situasjonen. 

I tillegg kan det være lurt at du snakker litt mer grundig om hele problemet med moren din slik at hun forstår mer av hvordan du har det. Det lureste er å snakke når dere ikke krangler om trening, venner eller husarbeid, men "i fredstid" når det er rolig rundt dere og litt god tid.

Si til moren din at du har noe viktig du vil snakke med henne om. Si at du vil hun skal høre på deg uten å avbryte. Kom deretter med konkrete eksempler på hva hun har sagt/gjort som har vært sårende for deg. Fortell så mye du klarer om dine følelser rundt kroppen din/det sosiale livet ditt og hvordan det hun sier påvirker det du tenker om deg selv.

Du kan også si at du ønsker å ha et bedre og mer avslappet forhold til alt fra venner, til trening og kropp og for å få til det må hun endre måten hun oppfører seg på ovenfor deg. Si at det er viktig for deg å få lov til å bestemme mer selv hvordan du bruker frititden din fremover. 

Du kan si at du forstår at hun sikkert bare vil deg vel og vil passe på at du har det bra. Men at du trenger å finne litt mer ut av hva du vil og hvordan du har det bra, på egenhånd.

Det er en vanskelig overgang for mange foreldre når barna deres blir ungdommer. De er vant til å styre og kontrollere dem mye når de er små. Og da er det jo riktig. Og så, når barna vokser opp og blir tenåringer, må foreldre slippe denne kontrollen mer og mer. Mange strever med det, det gjelder nok moren din og. Det er lurt at du viser forståelse for det samtidig som du sier at du trenger at hun kommenterer og kontrollerer deg mindre. 

Hvordan tror du moren din ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Hvis du ikke vil snakke kan du vurdere å skrive et brev til henne der du sier det du vil si? Jeg håper moren din vil forstå at det er viktig for deg og selvfølelsen din at hun endrer måte å snakke til deg på. 

De gangene moren din har kontrollert eller kritisert deg, så kan du også tenke gjennom hva andre, f.eks venner, lærer, eller andre voksne liker ved deg og synes du er god til. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv i den kroppen du har. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan det bli plass til positive tanker og.

I tillegg syns jeg at du skal finne en annen voksen å snakke med om det du har fortalt her. Det kan være godt å få et annet perspektiv inn. Hva om du tar kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen du bor i? Helsesykepleier kan mye om dette med kroppspress, selvfølelse og familieproblemer. Han/hun kan snakke med deg om hvordan du har det i livet ditt og hvordan du kan snakke med mamma om dette. Helsesykepleier kan også bli med deg i en samtale med mamma, hvis du ønsker. Han/hun har taushetsplikt og er ute etter å forstå og hjelpe deg.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten