Mamma kom med kommentarer. Jeg ble sur. Er jeg hårsår?
Jente, 16
I går satt jeg framme i bilen med mamma og haddde handleposer forand slik at jeg måtte dra setet bak for å få plass til beina. I dag skulle jeg sitte på med mamma til skolen. Setet stod fortsatt bakover. Jeg skulle spenne meg fast og mamma startet å rygge ut av garasjen men når hun skulle svinge så greide hun ikke se fordi setet stod langt bak siden i går med posene. Da sa hun ganske sur «jeg ser jo ingenting. Er du så stor at du må ha setet så langt bak? Så store mennesker får ikke plass til å sitte i bilen min». Før vi gikk ut i bilen hadde hun også stått i gangen og sakt «jeg er så stor og feit at jeg må ha på jakke for å skjule meg sånn at andre kkke skal behøve å se hvor ekkel jeg er». Og jeg er faktisk litt større enn mamma. Hun veier sån 58 kg. Siden det så ble keg ganske trist og ville ikke sitte på. Jeg tok buss i stedet. Da mamma kom hjem var hun sur på meg for det og sa jeg var hårsår og det var min feil at hun fikk dagen ødelagt.Har hun rett? Tok jeg meg for nær uten grunn?
Svar
Hei!
Først av alt må jeg få unnskylde at det har tatt så lang tid før du fikk svar. Det har skjedd en glipp her på ung, og det resulterte i at spørsmålet ditt ble liggende for lenge hos oss. Det beklager jeg!
Jeg skjønner godt at du reagerte på moren din sin oppførsel. Hun tulla og kommenterte på et tema som virket å være sårt for deg, nemlig kroppen. Når man kommenterer på andres kropp og utseende så kan det fort bli misforståelser og vonde følelser. Det er fordi kropp og utseende er så tett knyttet til vår selvfølelse. I tillegg har det kanskje blitt snakket mye nedsettende om kropp/vekt, og kommentert på dette tidligere hjemme hos deg? Da er det ikke rart at du ble både trist og sur av det som skjedde i bilen. Ble det litt sånn "dråpen som fikk begeret til å renne over"?
Du spør om du er hårsår. Det tenker jeg ikke at du er, det er normalt å reagere på sårende kommentarer. Det var ikke din feil at mamma sin dag ble ødelagt, mamma er voksen og har selv ansvar for å gjøre dagen sin bra og for å regulere sine egne følelser.
Jeg syns du var modig som gikk ut av bilen og med det viste et standpunkt, at du ikke likte måten du ble snakket til på.
Kanskje du skal bruke denne situasjonen til å ta en ordentlig prat med mamma om måten dere snakker til hverandre (og om dere selv) på? Du kan si at du blir mer såra enn hun kanskje skjønner, av å bli kommentert på når det gjelder kropp. Du kan rett og slett si at du ikke vil at mamma skal tulle med det og at hun heller ikke trenger å si at hun selv er feit, at dette også påvirker deg. Det lureste er å finne et tidspunkt for å si dette, når dere ikke krangler fra før av, er rolige og er gode venner. Altså i fredstid.
Jeg håper ikke det at mamma kommenterer på kropp skjer ofte, og jeg håper dere får snakket litt ut om dette. De fleste foreldre og barn tåler fint å ha uenigheter og krangler uten at det gjør noe for forholdet. Men det er greit å kunne snakke om det man ikke liker i kommunikasjonen, og å si unnskyld til hverandre om man har sagt noe som er sårende for den andre.
Jeg håper dette ga de svarene du trengte, jeg håper også moren din vil lytte til deg og ta det du sier på alvor dersom du tar en prat med henne om saken. Under svaret mitt her finner du artikler som har mange flere tips til hvordan man kan prate med foreldre om vanskelige temaer. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 30.8.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
