Er det normalt å ikke være særlig glad i moren sin? Jente 17

Hei!

Det er ikke noe galt med deg. Det du kjenner på er helt normalt. Og jeg vet at mange på din alder kjenner seg igjen i det samme.

Så - hvorfor er det normalt å ikke være særlig glad i moren sin som 17 åring? Jo, fordi du er i en alder der man skal danne sin egen identitet, bli mer selvstendig og selvgående. I den prosessen forsøker man å skyve foreldrene bort fra seg. Det er kanskje ikke bevisst, men i en normal utvikling hos en ungdom skjer dette. Da kan man bli lei av foreldre, ta avstand fra det de mener, og også rett og slett kjenne at man ikke er glad i dem. Du skriver at du har kjent det sånn lenge. Og det kan jo stemme. Samtidig tror jeg nok følelsene dine for mamma har endret seg gradvis fra du var ung og til nå, som du jo også påpeker.

Det kan også være en vanskelig tid for foreldre, fordi ungdommen er mer avvisende og tar avstand. Mange foreldre kan da bli litt "klamrende", eller masete, for å forsøke å holde fast i barnet selv om barnets normale utvikling er å bli mer selvstendig. Særlig om man er alenemor kan dette skje, for da har man ingen andre voksne å bearbeide følelsen med eller få korreksjoner fra. Jeg vet ikke hvordan din mor oppfører seg om dagen? Er hun "klamrende" og masete?

Jeg vet jo ikke om du kjenner deg igjen i dette, men hvis du gjør det kan du kanskje prate med mamma om saken. Du kan si at du kjenner at følelsene dine har endret seg og at du syns det er vanskelig, men at du skjønner at det er litt sånn det er i ungdomsåra. Bare det å si noe om hvordan du opplever det mellom dere, kan føre til at stemningen blir lettere. Jeg håper mamma kan forstå det. Kanskje kan hun snakke litt med noen andre ungdomsforeldre hun kjenner, om hvordan de har det. Da kan de dele erfaringer og dermed forstå at alt dette er normalt.

Du skriver at du ikke ser det som nødvendig å ha kontakt med mamma etter at du har flyttet ut. Jeg tenker det er helt OK å ha denne holdningen for deg nå, helt lov å tenke det. Men kanskje kan du se det hele litt an når den tid kommer, om du føler det på samme måte om to år.

For det kan være greit å ikke kutte kontakt helt. Etter hvert vil det trolig føles annerledes. Når du blir eldre vil du og mamma mest sannsynlig få tilbake et OK forhold, et litt mer voksent forhold. Det er også normalt at det skjer. Så vær litt tålmodig med deg selv. Gi deg lov til å ha de følelsene du har nå og vent med å se hva som skjer og hva som kjennes rett, om noen år.

Jeg legger ved noen artikler du kan se på under svaret mitt. Vis dem gjerne til moren din hvis det kjennes naturlig.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no