Moren min er avhengig av meg

Annet, 17

Moren min er avhengig av meg. Det begynner å bli et stort problem i hverdagen, jeg er snart myndig, men det virker ikke som om moren min bryr seg om det. Hun skal være med meg rundt, finner aldri på ting uten at jeg kan være med. Jeg har aldri vært alene hjemme mer enn 3 timer fordi hun mener det er unødvendig. Hvordan kan jeg få dette til å stoppe? Hun er jo på grensen til manipulerende. Skal alltid vite hvor jeg er, hvem Jeg er med, og når jeg kommer hjem. Hun er ikke åpen for at jeg får henge med andre enn de 4 nærmeste veninnene mine som hun har kjent i 10 år. Og jeg kjenner dette påvirker meg veldig sosialt og mentalt. Føler meg overvåket, og hver gang jeg er ute må jeg passe på at mamma har fått beskjed, at mamma ikke har ringt, at mamma ikke trenger meg. Jeg vil at det skal slutte!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Du er 17 år og snart voksen. Det er naturlig at du finner din egen vei og at du gjør mye utenfor familien din. Men det høres ut som at moren din klamrer seg fast. Da blir det jo ekstra jobb for deg å løsrive deg. For det er jo ofte det ungdommer gjør, man utvikler seg til voksne og selvstendige mennesker.

Mange foreldre kan synes at det er vanskelig at barna blir store. Man kan ønske å fortsette som det var da barna var mindre. Så noe av dette er vanlig hos flere foreldre. Det kan i tillegg høres ut som at moren din opplever det trygt å ha deg i nærheten. Men det er jo ikke din oppgave å passe på moren din. Moren din er voksen og hun bør finne egne løsninger på ting i sitt liv.

Snakk med moren din og fortell at du ønsker deg litt mer selvstendighet. Da kan du også spørre om hvordan dere to kan ha det fremover. Et tips er jo at dere da kan avtale noen hyggelige ting å gjøre sammen. Dere kan lage middag eller finne på noe. Hvis dere har noen avtaler, så kanskje moren din kan slippe litt taket.

Lykke til! Skriv gjerne til oss igjen.

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 25.9.2024