Føler jeg er avhengig av moren min, hun holder meg igjen. Hva gjør jeg?

Hei!

Når jeg leste det du skrev, så kom jeg på et fint ordtak som jeg syns passet her. Det er slik:

"Det du er bevisst, kan du gjøre noe med. Det du ikke er bevisst, gjør noe med deg".

Dine ord viser at du nå har blitt bevisst på noe i relasjonen til din mamma, som har gjort noe med deg. Det at mamma har vært så omsorgsfull og overvåkende, det har holdt deg igjen i å bli selvstendig. Hun har sikkert ment godt (kanskje er hun en spesielt bekymret person?) men det har ikke hatt en så god effekt, og det ser du nå. Kanskje har du ikke vært moden/voksen nok til å se det før? Og det er i så fall helt forståelig, fordi det er umulig å kreve av et lite barn at det skal klare å ta inn over seg og reflektere over hvordan forelderen påvirker ens selvstendighet.

Du spør hva du skal gjøre. Jeg tenker at du egentlig har gjort mye allerede, ettersom du har tatt dette fugleperspektivet på deg og moren din, og blitt bevisst hvordan relasjonen mellom dere har preget deg.

Videre nå, så handler det om å øve. Du har laget deg en fin holdning nå, om at du vil bli mindre avhengig av moren din, og mer selvstendig. Så nå må du gå ut i verden og "oppføre deg som om du mener det".

For eksempel: Hvis du blir stående i en situasjon der du strever med å bestemme/velge noe som gjelder deg, så spør deg selv:

- hvis ingen andre brydde seg - hva ville jeg da velge?

- hvis dette ikke fikk noen konsekvenser for noen andre, hva ville jeg da velge?

- hvis jeg skal gå etter min egen lyst og ikke det jeg tenker er forventet, hva ville jeg da velge?

Forsøk å gå etter de svarene du da finner. Øv på små ting først. For eksempel - å velge hva du skal spise, ha på deg av klær, hvilke aktiviteter du skal gjøre en dag. Etter hvert kan du bruke samme strategi med større spørsmål: hvilke fag skal du velge, hvilke verdier setter du høyest, hvilke fritidsaktiviteter skal du gå på, hvilke folk skal du henge med? Det vil helt sikkert føles ubehagelig å ta et valg bare basert på din egen mening. Men stå i det, og øv. Så vil det bli lettere etter hvert.

Kanskje høres det lite omsorgsfullt ut å ikke bry seg om andres følelser. Det er jo fint å ta hensyn men man må ikke glemme å kjenne etter hva man selv vil. Det er bare du som er deg, det er bare du som skal leve ditt liv. Hvis du sier ja eller nei til ting på vegne av deg selv så tar du ansvar, gjennom å passe godt på deg selv og dine behov. Det er jo på en måte omsorgsfullt ovenfor andre det og, så slipper de å ta jobben for deg. Kan det hjelpe deg litt i troen på deg selv å se det på den måten, kanskje?

Jeg er helt sikker på at moren din har bestemt så mye for deg og passet så mye på deg fordi hun vil ditt beste. Så hvis hun får vite av deg at du har det bra med deg selv, er glad for og står for de valgene du nå tar for deg selv fremover, og at du liker å finne ut av ting selv, så kan kanskje hun slappe litt av.

Jeg tenker at du ikke trenger å si til moren din hva du mener at hun har gjort feil, hvis du er redd for at det vil såre henne. Men du kan heller fokusere på å si til henne hva som gjør deg godt, i tiden fremover.

En dag dere er venner og ting er rolig så kan du også ta en generell prat med henne om det at du øver deg litt på å bli selvstendig. Spør henne om hun syns det er rart å se at du vokser opp og nærmer deg myndighetsalder. Det vil jeg tro hun kan bekrefte. Du kan også spørre henne hvordan dette var for henne da hun var ungdom. Ved å tenke tilbake på den ungdomstiden hun selv hadde, så kanskje hun kan forstå litt mer av hvordan ting er for deg nå, og dermed la deg bli mer selvstendig.

Prat gjerne også med venner eller andre nære personer som du har, som du ser litt opp til når det gjelder det å ta vare på seg selv og si nei, å bestemme ting på egenhånd, eller å ta ansvar for sitt eget liv. Spør dem hvordan de får det til og hva de syns kan være vanskelig. Kanskje du både kan få støtte og inspirasjon ved å snakke med andre.

Jeg håper dette ga deg noen svar og litt inspirasjon til å ta steget og bli mer selvstendig. Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt, som handler om samme tema. Leser du dem får du flere tips! Lykke til! Heia deg!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no