Jeg og moren min har ikke bra connection. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Du beskriver godt hvordan din mor virker på deg og jeg kan forstå at du savner at hun bryr seg mer om deg. Du forteller at "stemmen din er usynlig og ikke teller" når du forsøker å snakke med henne. Det må være vondt. Og sånn skal det jo ikke være, alle barn og unge fortjener å bli sett av sine foreldre. Det er fint at du nå tar det opp og ønsker en endring!

Du spør hva du skal gjøre. Det jeg vil anbefale deg er at du først tenker litt for deg selv, på hvordan forholdet deres er, og hvorfor: Kan det være at moren din ikke forstår hvor viktig hun er for deg, at hun ikke forstår at du ønsker at hun skal snakke mer med deg? Det er ikke alltid at foreldre skjønner at ungdommen deres ønsker samvær. De tror at ungdommen klarer seg bra på egenhånd og ikke trenger dem like mye som foreldre lenger. Det kan også hende de tolker ungdommen sin oppførsel feil. Mange ungdommer har en tendens til å bli mer irriterte og sure når de kommer i tenårene. De trekker seg mer tilbake, f.eks er på mobilen, går ut med venner eller på rommet sitt. Slik oppførsel kan foreldre forstå som frekkhet, eller at ungdommen ikke bryr seg. Men der tar de feil. Det viser jo du i det du skriver her til oss. Ungdommer trenger fortsatt foreldre når de blir eldre, men kanskje på andre måter enn da de var barn.

Videre lurer jeg på hvilken barndom din mor selv hadde. Kanskje fikk hun ikke støtte av sine foreldre da hun var ung, og dermed vet hun heller ikke hvordan man gir støtte nå? Mange foreldre klarer ikke å være tilstede for barna sine fordi de selv ikke hadde gode rollemodeller i sine liv. Det kan være sårt, men viktig, å lære sine foreldre å kjenne også i forhold til deres oppvekst. 

Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, så kan du ta en prat med moren din om saken. Spør henne om dere kan snakke sammen en dag dere er venner og har det rolig. F.eks når dere går tur, kjører bil, eller sitter og ser TV på kvelden. Du kan fortelle at du savner at dere har kontakt. Si til henne at du liker når hun spør deg hvordan du har det og at hun svarer med litt lengre setninger. Spør gjerne også moren din om hun har noen tanker om kommunikasjonen mellom dere, og om hun har noen innspill til deg. Spør henne hvordan hun hadde det med sine foreldre da hun var ungdom. Kanskje fører dette til en fin samtale mellom dere, der moren din skjønner at hun fortsatt er viktig for deg.

Det er ikke et barns jobb å lære opp sine foreldre, men det kan være at du er den som må arbeide med å snu dette. Kanskje må du si til din mor at du er glad i henne, og at du så gjerne ønsker at hun skal bry seg mer. Da vil du trolig få høre det tilbake!

Hvis det fortsatt ikke blir bedre så tenk etter om det finnes andre voksne i livet ditt. Enten familiemedlemmer eller i øvrig nettverk. Det må jo ikke alltid være foreldre som er de man har tettest bånd med i ungdomsåra. Har du andre voksne du kjenner, som er gode og trygge for deg, så snakk med dem om hvordan du har det og dra litt ekstra på besøk.

I tillegg kan du snakke med helsepersonell på helsestasjon for ungdom. Der jobber det både helsesykepleier og psykolog du kan få snakke med, de har masse kompetanse på foreldre/barn-kommunikasjon. Du kan også kontakte Familievernkontor for veiledning. Der kan det være mulig at du og din mor har samtaler sammen etter hvert, hvis dere trenger det. Men du kan ringe dem selv først, det er gratis å gå til samtaler der.

Under svaret mitt har jeg også lagt ved noen artikler som har flere tips til hvordan du kan få til en OK samtale med moren din!

Jeg håper dette ga deg litt inspirasjon til å gjøre noe med saken. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen:)

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no