Er det min jobb å gjøre foreldrene mine glade? Føler et press. Jente 17

Hei!

Jeg forstår godt at du blir usikker av foreldrene dine sin oppførsel. De "tar det ut på deg", skriver du, når de er i dårlig humør. Det er ikke greit gjort av dem, foreldre har selv ansvar for å håndtere egne følelser.

Du beskriver en mor med en vanskelig oppvekst og med trauma, og jeg får inntrykk av at hun ikke helt har klart å være der for deg slik du har trengt. En mor mener vi jo skal sette barnas behov først, og se barnas følelser. Du har en mor som trolig har satt sine egne behov først. Det kan jeg tenke meg har vært slitsomt for deg å forholde deg til. Effekten av en slik relasjon er jo ofte at man går og bærer på mye dårlig samvittighet ovenfor foreldre, slik du jo beskriver at har skjedd med deg.

Du spør om du må fikse det som er vanskelig for moren og faren din, og om det er du som er problemet her. Svaret på begge de tingene er nei. Du er ikke problemet, du har ikke ansvar for de voksne sine følelser og du trenger ikke å opptre som en "hobbypsykolog" for dem.

Ettersom moren din forteller deg om vonde opplevelser fra egen barndom, kan det tenkes at alt dette henger sammen i generasjoner. Kanskje lærte heller aldri moren din å snakke om følelser. Dårlig kommunikasjon i familier kan gå "i arv". Men det trenger ikke fortsette dersom man tar et oppgjør med det og ønsker en endring. Slik du gjør nå, når du stiller spørsmål om det som skjer hjemme hos deg. Ved å forstå mer av det du har opplevd, så kan du få et bedre forhold til følelsene dine enn det faren og moren din har hatt. Da må du kanskje be om litt hjelp utenfra, og snakke med noen som har som jobb å hjelpe ungdommer i vanskelige familierelasjoner.

Du kan f.eks henvende deg til helsestasjon for ungdom i bydelen/kommunen din og be om hjelp fra helsesykepleier eller psykolog der. Man trenger ingen henvising, det er gratis og det er som regel kort ventetid. Sjekk ut denne linken for mer informasjon om hvordan du kontakter helsestasjon for ungdom.

Eller så kan du ta kontakt med et familievernkontor nærme der dere bor. Det er også gratis og det finnes over hele landet. De som jobber der er familieterapeuter og psykologer og de kan masse om foreldre/barn-relasjoner. De kan snakke med deg alene først hvis du vil, og kanskje etter hvert når du er klar så kan de invitere med mamma (og kanskje pappa) på en prat slik at dere kan finne ut av hvordan dere kan få det bedre sammen i familien, og hvordan den dårlige samvittigheten kan roe seg for deg.

Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du kjenner et stort ansvar for foreldrene dine. Det skjønner jeg, hvis det er sånn at de ikke har tatt det ansvaret de skal for seg selv og for deg. Du høres ut som en veldig fin og omsorgsfull datter - men som du skjønner, så mener jeg at det ikke er riktig at du er den som passer på at de voksne har det bra. Du er midt i din egen ungdomstid og jeg vil tro at det er mange andre ting enn familien som du har lyst til å bruke energien din på nå. Du bør få lov å holde på med ditt uten å få dårlig samvittighet eller bekymre deg for hvordan foreldrene dine har det.

Jeg legger ved noen artikler til deg. Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no