Mamma er dårlig med følelser, det preger meg. Hvordan håndtere det?

Hei!

Jeg skjønner at dette er vanskelig for dere alle. Du beskriver en oppvekst med din mor som har vært syk og som derfor ikke har klart å være der for deg. En mor mener vi jo skal være opptatt av barna sine, sette barnas behov først, og se barnas følelser. Du har en mor som ikke har satt ord på følelser, og som har satt sine egne behov først. Det kan jeg tenke meg har vært vondt å oppleve for deg og søsknene dine igjennom oppveksten, og det er veldig forståelig at det preger dere fortsatt.

Du skriver at også mormor har problemer med følelser og kommunikasjon. Da undrer jeg meg om moren din er preget av hvordan mormor oppførte seg mot henne, da moren din var barn? Det kan tenkes at dette henger sammen i generasjoner. Kanskje lærte heller aldri moren din å snakke om følelser. Dårlig kommunikasjon i familier kan gå "i arv". Men det trenger ikke fortsette dersom man tar et oppgjør med det og ønsker en endring. Slik du gjør nå, når du sier at du vil ha hjelp til å håndtere situasjonen med familien din.

Du skriver at du og søsknene dine har tilknytningsproblemer. Da vil jeg tro at dere kan oppleve vanskeligheter med å stole på andre og å føle dere trygge med andre, også utenom familien kanskje? Det er en vanlig konsekvens av å mangle trygghet i familien fra man var liten. Det er viktig at du og søsknene dine får hjelp til å bearbeide dette. Det kan være mye hjelp i å snakke med en voksen fagperson om de opplevelsene dere har med dere og hva som rører seg inni dere når dere f.eks er med venner, kjærester, eller skal til å etablere en ny, nær relasjon i fremtiden. Ved å forstå mer av det dere har opplevd, så kan dere få et bedre forhold til følelsene deres enn det mormor og moren deres har hatt.

Du og søsknene dine kan f.eks henvende dere til helsestasjon for ungdom i kommunen deres og be om hjelp fra helsesykepleier eller psykolog der. Man trenger ingen henvising, det er gratis og det er som regel kort ventetid. Sjekk ut denne linken for mer informasjon.

Eller dere kan ta kontakt med et familievernkontor nærme der dere bor. Det er også gratis og det finnes over hele landet. De som jobber der er familieterapeuter og psykologer og de kan masse om relasjoner og tilknytning. De kan snakke med dere alene først hvis dere vil, og kanskje etter hvert når dere er klare kan de invitere med mamma (og til og med mormor) på en prat slik at dere kan finne ut av hvordan dere kan få det bedre sammen i familien.

Du skriver at du kjenner et stort ansvar for søsknene dine. Det skjønner jeg, hvis det er sånn at mamma ikke har tatt så mye ansvar. Du høres ut som en veldig fin og omsorgsfull storesøster. Men det er jo ikke riktig at det er du som skal passe på at søsknene dine har det bra. Du er midt i din egen ungdomstid og jeg vil tro at det er mange andre ting enn familien som du har lyst til å bruke energien din på nå. Du bør få lov å holde på med ditt uten å få dårlig samvittighet eller bekymre deg for hvordan søsknene dine har det. Derfor er det ekstra viktig at noen andre voksne kobles på og hjelper familien din, slik at mamma kan ta det ansvaret hun skal ta.

Hvis ikke de på helsestasjonen eller familievernet kan hjelpe dere nok, så husk at du også kan kontakte barnevernet. Barnevernet vil kunne hjelpe dere som familie, og de er opptatt av hvordan du og søsknene dine har det hjemme og om dere får den omsorgen dere trenger. Du kan bare ringe til barnevernet i kommunen/bydelen der du bor. De er vant til å få telefoner, og vil snakke med deg.

Jeg legger ved noen artikler til deg. Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no