Hvordan få lillebror til å skjønne at han går i feil retning?

Hei!

Så leit å høre om lillebroren din, det høres ut som han har det vanskelig nå. Det høres jo ikke helt greit for han om dagen når du forteller at han strever på skolen og stjeler penger. Jeg skjønner at du blir bekymret og at du har lyst til å hjelpe.

Du spør hvordan du skal få han til å forstå at han går i feil retning.  

Det spørsmålet er det ikke noe enkelt svar på. Hvis broren din gjør gale ting (som å stjele) og strever på skolen er han nok veldig klar over det selv og jeg tipper det er aller mest strevsomt for han, dette. Det kan være vanskelig for han å innrømme det eller be om hjelp fra dere dersom han opplever at det blir mas, kritikk eller dere virker veldig bekymret. Så selv om dere mener godt når dere vil hjelpe/prate/være strenge, kan det virke mot sin hensikt.

Det er typisk å trekke seg vekk om man føler man ikke når opp til andres forventninger. Og da blir det ofte en "runddans" ut av det: Broren din blir sint, trekker seg vekk, dere maser, han trekker seg ennå mer vekk, dere maser enda mer, osv. Da er det ikke lett å få hjulpet, enn så mye man vil.

Tenk heller etter om det er andre trygge voksne i familien deres som kjenner broren din godt og som kan snakke med han? Det må ikke alltid være foreldre eller søsken. Har dere en besteforelder, onkel/tante eller familievenn som kanskje kunne nådd inn til han på en bedre måte? Involver denne personen og hør om det går an å komme litt bak den tøffe fasaden til lillebror for å finne ut hva som plager han og hvorfor ting har gått litt galt.

Ellers, må jeg si er at hvis mamma likevel kjenner at hun ikke når inn til broren din og bekymringen hennes bare øker, så må hun få lov til å søke hjelp. Hun er den voksne og hun har ansvar for at broren din har det bra.

Jeg skjønner at du ikke vil at mamma skal kontakte barnevernet. Barnevernet kan virke skummelt og mange er redd for at barnevernet vil gripe inn i familien på måter som kan ødelegge. Men husk, at barnevernets viktigste mål er å hjelpe familier til å få det bedre på egenhånd. Forhåpentligvis vil de kunne hjelpe med veiledning og samtaler, både hjemme hos dere og på skolen. Du kan lese litt her om barnevernet og hvordan de jobber.

Men det finnes også andre steder moren din kan kontakte. Hun kan for eksempel forsøke å ringe et familievernkontor. Der kan hun få veiledning av familieterapeuter/psykologer som har som jobb å snakke med familier som strever på ulike måter. De kan sammen med mamma vurdere hvor alvorlig dette er og de kan hjelpe henne med å finne hjelp til broren din. Familievernet er et gratis tilbud som finnes over hele landet. Kanskje kan du foreslå det for mamma som en start? Om ikke annet kan hun få noen å prate med der for sin egen del.

Jeg tenker at det viktigste du som søster kan gjøre er å ikke dømme broren din, men bare være der for han og være vennlig de gangene du får kontakt. Du har ikke ansvar for å stille krav til broren din eller søke hjelp, slik som mamma har. Men du må nok være tålmodig. Min erfaring er at når man ønsker å få ungdommer til å åpne seg eller snakke, så passer det ikke alltid for dem. De kan få lyst til å snakke en helt annen gang. Du kan derfor gi broren din litt tid. Du kan si at du er der for ham hvis han ønsker å snakke med deg. 

Ettersom du skriver inn hit med bekymringen din så tenker jeg at du bryr deg masse om broren din og det er jo egentlig veldig fint! Kan du klare å vise det til han? Tenk over hva du setter pris på med han og hva du ser han har av kvaliteter. Jo mer du fokuserer på det som er positivt, jo større sjanse er det for at han vil føle seg sett av deg. Det er viktig at han føler seg som en bra person hjemme, hvis ting "ute i verden" er vanskelig for han.

Det er vanskelig å se familiemedlemmer på et spor i livet man ikke selv tenker er det rette. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å lure på om de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen f.eks hos venner - eller du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne flere nyttige tips.

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han kanskje strever, selv om han gjør dumme ting. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no