Broren min sliter, jeg blir veldig påvirket. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Hei!

Når jeg leser dine beskrivelser forstår jeg godt at du blir bekymret for broren din og at du blir fortvilet over at han ikke kan få ordentlig hjelp. Jeg tenker at situasjonen broren din er i nå gir grunn til bekymring. 

Jeg forstår også at det er vanskelig for deg å vite hva du skal gjøre. Jeg tenker du gjør mye for broren din allerede, ved å være en han kan snakke med og ved at du hjelper han med lekser. Du er glad i broren din skriver du, det er supert og antageligvis mer betydningsfullt for han enn du aner.

Det er viktig for meg å si at det er aller mest foreldrene dine sitt ansvar at broren din får den hjelpen han trenger. De må snakke med skolen dersom han har så høyt skolefravær som det du beskriver her. Hvis ikke lærerne hører må foreldrene dine gå høyere opp i systemet og snakke med rektor/skoleledelsen. Det er ikke riktig at du skal gjøre leksene for broren din, du må tenke på dine egne lesker først og fremst. Dette bør både foreldrene dine og skolen forstå.

Foreldrene dine bør også snakke med fastlegen til broren din, slik at de sammen kan vurdere om han skal henvises videre til noen i helsevesenet som kan hjelpe med de belastningene han står i. Jeg vet ikke om det har blitt forsøkt?

Det finnes i tillegg mange steder å få hjelp, sjekk denne nettsiden og vis den gjerne til foreldrene dine. Nettsiden handler om hvordan foreldre kan hjelpe ungdommene sine om de har høyt skolefravær og psykiske plager.

Et annet tips er at dere alle fire søker hjelp på et familievernkontor, der kan man prate med familieterapeuter/psykologer som har som jobb å hjelpe familier som strever. De kan snakke med dere alle sammen samtidig eller de kan støtte mamma og pappa i hvordan de best kan ta vare på broren din nå. Det er et gratis tilbud og finnes over hele landet. Du kan lese mer om hvordan de jobber i linken over. Tror du det kunne være noe for dere?

Ellers vil jeg bare si at du bør fortsette å være den gode storesøsteren du er. Hvis du finner et OK tidspunkt der dere to er alene, så si rett ut til broren din at du er der for ham hvis han ønsker å snakke med deg. Du kan minne han om at dere to er litt allierte her, dere er "barna" og dere vet hvordan det er å være i akkurat deres familie. Tenk ellers over hva du som søster setter pris på med broren din og hva du ser han har av kvaliteter. Forsøk å si noe om dette til han også, det kan hjelpe på hvordan han føler seg.

Og ellers, i tillegg til det at du snakker med broren din - er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Kanskje utenfor huset? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate, det styrker relasjonen og det gjør at dere får en pause fra det som er vondt ellers. Jeg syns du høres ut som en søster som bryr deg om broren din og som aksepterer ham for den han er, det er veldig fint! Det å vise han hvor glad du er i han er noe av det aller viktigste du kan gjøre for ham.

Det er jo fortvilende for alle i en familie når en er syk eller strever med følelser. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se på de man er glad i ikke ha det bra. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret for å få fikset det. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Jeg håper du får denne hjelpen f.eks hos helsesykepleier på skolen din/helsestasjon for ungdom, eller hos venner. 

Jeg har lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han har det vondt. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no