Lillebror sliter på skolen, er det noe hjelp jeg kan oppsøke? Jente 18

Hei!

Så leit at broren din har det vanskelig. Ut ifra det du beskriver skjønner jeg at du er bekymra for han. Det er kjempefint at du er involvert i livet hans men jeg syns det virker som du har fått et for stort ansvar når det gjelder å hjelpe til med det han strever med.

Jeg tenker at dere bør ta kontakt med skolen. Dette er det foreldrene dine som må gjøre. På skolen finnes det rådgiver og sosiallærer, og gjerne en trinnkontakt med et overordnet ansvar for å sette inn tiltak når en ungdom faller fra på skolen og i fag. Det er en av disse man kan starte med å kontakte. Noen av dem er kanskje involvert allerede, ettersom broren din står i fare for å stryke i noen fag? Der mye bedre at broren din får hjelp nå, enn at han faller helt ut av skolen først. Broren din har rett på hjelp og tilrettelegging. Les mer her hos Barneombudet under punktet "skole/tilpasset opplæring".

I tillegg kan dere sjekke ut denne og denne teksten som vi har laget, om det å stå i fare for å stryke, om det å slite på skolen og hva man kan gjøre.

Ut over dette tenker jeg det beste du kan gjøre er å være der for broren din på en helt vanlig måte. Ikke som ansvarsperson men som søster. Om han får følelsen av at du bryr deg om han uansett hvordan han presterer på skolen, så kan det bety mye. Hvis han kjenner på det så trenger han ikke å føle seg dårlig sammen med deg.

Følgende ting kan ellers hjelpe:

• Snakk med han om at du vet at han har hatt det tøft.
• Si at du bryr deg om han og at du er nysgjerrig på hva han tenker og hvordan han har det.
• Spør åpent, uten å si så mye hva du mener selv.
• Tenk over hva du som søster setter pris på med han og hva du ser han har av kvaliteter.
• Er det noe du er glad for som du ser han får til eller noe du liker at han gjør, som du kan snakke om?
• Er det noe du kan foreslå for han at bare dere to kan gjøre sammen? Ofte er det å gjøre aktiviteter sammen bedre enn å bare prate.

Det er vanskelig for hele familien når en får problemer. Det kan bli tøft for deg også, det er jo vondt å se en man er glad i komme inn på et dårlig spor. Det kan også være slitsomt å føle på ansvaret. Føler du på det?

I så fall vil jeg også at du tenker litt på hvordan du kan ivareta deg selv. Kan du snakke litt med foreldrene dine om hvordan det med broren din er for deg? Du har helt lov å si ifra om at du syns du har fått for mye ansvar. Kan du også snakke litt med venner? Jeg håper du har andre ting i livet som du liker å drive med som er bare din interesse. Ikke stopp å gjøre det selv om det er krevende hjemme. Du trenger også pauser!

Jeg har også lagt ved en veldig fin artikkel som handler om hva man kan gjøre dersom man blir bekymra for et søsken. Der tror jeg du vil finne mange nyttige tips. 

Til slutt vil jeg bare si at broren din er heldig som har deg, som ser og forstår at han strever. Din støtte kan være utrolig viktig. Lykke til! 

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no