Foreldrene mine elsker broren min mer enn de elsker meg

Hei!

Det du forteller om høres vondt ut. Du opplever at foreldrene dine har et nærere forhold til broren din enn de har til deg, at de elsker han mer enn deg. De ser på kampene hans og ikke dine, forteller du. Og de snakker med han om ting de ikke snakker med deg om. Det er ikke rart du reagerer på det. Jeg vil tro at hele situasjonen gjør at du kan føle deg ganske ensom i familien din? Ensomhet er en vond følelse, særlig når man kjenner på den i sin egen familie, som jo er de som skal være der for deg og gi deg kjærlighet, uansett.

Men dette er nødvendigvis ikke vondt ment, noen ganger utvikler det seg bare kommunikasjonsmønstre i familier som blir til en vane, uten at man helt merker det. Og familiemedlemmene får roller som setter seg litt fast. Kanskje er det sånn hos dere? Det er vanligere enn du skulle tro.

Grunnen kan jo være at broren din har sinneproblemer og at han slår og skriker. Kan det hende at det er derfor foreldrene dine behandler han annerledes, og mer "skånsomt" enn de behandler deg? Kanskje de tenker på han som mer sårbar og at han trenger ekstra oppmerksomhet fordi han strever med følelser eller på andre måter har det vanskelig. Og så tenker de at du er mer stabil, og dermed klarer deg mer selv? Du kan jo tenke over om det er sider ved broren din som får foreldrene dine til å gi han en annen type oppdragelse enn deg.

Men, jeg kan virkelig forstå at du syns det som skjer er både sårende og urettferdig. Det er i alle fall ikke OK at de lar han slå deg uten å gripe inn! Du har rett på beskyttelse fra vold. Det er foreldrene dine sitt ansvar å passe på at du blir behandlet med respekt av broren din, uansett hvorfor han holder på slik. Kanskje gjør din bror sin oppførsel, sammen med denne forskjellsbehandlingen, at du også kan bli ekstra sur på han? Det er forståelig i alle fall, og helt lov.

Det kan være lurt at du snakker med foreldrene dine om hvordan det er å være deg om dagen. Jeg syns du bør si rett ut at du har begynt å lure på om de elsker broren din mer enn deg. Det kan være sårt og vanskelig å ta opp et slikt tema, men jeg tenker det er viktig at du gjør det. For jeg tror ikke foreldrene dine helt ser hva de driver med. Bare hvis de ser det kan de gjøre noe med det.

Du bør ta denne praten en gang det er rolig og dere ikke krangler fra før av. Helst når broren din ikke er der. Hvis du husker en gang eller to hvor det viste seg at de behandlet broren din annerledes enn deg, så kan du fortelle om de gangene (det med å se på kampene deres, eller det at de ikke reagerer når han slår deg er gode eksempler). Si at du vil at de følger mer med, særlig når broren din blir sint. Da vil nok foreldrene dine vekkes litt opp. Jeg håper det gjør at de passer bedre på fremover, og at de f.eks begynner å komme på dine kamper og, og involvere deg mer i samtaler.

I tillegg kan det hende de kan forklare deg litt mer om hvorfor de behandler broren din så annerledes. Kanskje er det noe ved han som du ikke vet om? Jeg håper de vil fortelle deg at de er akkurat like glad i deg som i han.

Du kan også ta initiativ til at du og foreldrene dine (eller en av dem i alle fall) gjør noe hyggelig sammen bare dere. Når man gjør en aktivitet sammen får man gode opplevelser og blir minnet på at man liker hverandre. Det skaper nærhet. Det trenger ikke være en stor aktivitet, men noe dere liker.

Jeg har i tillegg lagt ved noen artikler under svaret mitt som handler om det å snakke om vanskelige ting med foreldre, og om søsken og forskjellsbehandling. Og om hvor du kan ta kontakt om ting ikke blir bedre og broren din fortsetter å slå. Les dem så får du mange flere tips. Jeg håper du får snakket litt med foreldrene dine om situasjonen og at de hører på deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no