Familien min elsker broren min mer enn meg. Jente 13

Hei!

Jeg forstår godt at du har det vanskelig hjemme, og at det noen ganger kan føles som du drukner. Det er en god beskrivelse på det å føle seg fortvilet, og ikke se noe håp for endring. Det er ikke rart at du ikke vil være rundt familien din hvis det er sånn at du ikke føler deg elsket av dem. Når man ikke har det bra hjemme så vil man jo bare vekk fra det.

De andre elsker broren din mer enn deg, forteller du. Du kan se at han behandles bedre og at det er derfor du vet det. Hvis det er konkrete ting du ser som får deg til å tenke dette så syns jeg du skal fortelle om det til foreldrene dine. Du kan fortelle det en dag dere er venner og ting er rolig. Kanskje helst når broren din ikke er der. Si at du har noe du vil si som du har tenkt på en stund, noe du syns er vanskelig men viktig. Jeg håper de vil lytte til deg da.

Så kan du si at du rett og slett har lurt på om de ikke elsker deg like mye som broren din. Fortell hvilke situasjoner som har fått deg til å lure på dette. Fortell at du blir mer såra enn de kanskje skjønner, når alle vitser om deg og ler av deg. Fortell alt det du skriver her, egentlig, om hvordan du kan kjenne deg ubrukelig og at du ikke er flink på noe. Det er sterke ord, og jeg tenker det er viktig at foreldrene dine forstår alvoret.

Fortell også hva broren din sier og gjør mot deg når de ikke ser. Vet de det? Det er viktig at de får vite det. For da kan de ta tak i situasjonen og snakke med broren din.

Du har lov å si til foreldrene dine at du ønsker deg mindre sammenligning og mer fokus på på det som er bra med deg, selv om du er annerledes enn broren din. Kanskje foreldrene dine har holdt på med det å sammenligne dere så lenge nå, og vitse med deg, at det har blitt en vane for dem, så merker de ikke helt at det skjer? Da kan du minne dem om hvor vanskelig det er for deg, uten å trenge å si noe dårlig om andre.

Kanskje foreldrene dine ikke ser det samme som deg, og de kan komme til å svare med at "nei, nå overdriver du, sånn er det jo ikke". Da har du lov til å svare at det faktisk er slik du opplever det, uansett om de er enige eller ei. Hvis alt dette blir vanskelig å si til dem så kanskje du kan skrive det i et brev?

Et annet tips er jo også at du forsøker å ta en prat med broren din. Du kan også si ifra til han at du blir såra når han er frekk og kritiserer karakterene dine og andre ting. Hvis du vil ha et bedre forhold til han, så si at det er det du ønsker. Da fokuserer du på løsninger.

Selv om dere er ulike så kan det jo finnes ting som binder dere sammen? Dere har jo de samme foreldrene, det kan være en styrke i å dele den erfaringen. Kanskje er broren din også oppgitt over dem. Det kan faktisk tenkes at det at foreldrene deres sammenligner dere er vanskelig for broren din og, selv om han ikke viser eller sier det. Kanskje han føler på et press og mange forventninger å leve opp til? Jeg tenker at det er de voksne rundt dere som har et ansvar for å forsøke å endre tonen litt, slik at all sammenligningen dempes.

Videre håper jeg du fremover er masse sammen med vennene dine (uansett hva de hjemme sier så er det supert at du er mye ute med venner). Bruk tid på de stedene du har det bra, og som er bare dine. Steder der du får positive følelser og mennesker som liker deg for den du er. Jo mer du er sammen med disse menneskene, jo mer kan du få slappe av og være deg selv. Så nå som ting er vanskelig: bruk litt ekstra med tid på andre enn de i familien og kos deg med det! Og snakk også gjerne med vennene dine om hvordan du har det hjemme. Det er fint å dele og få støtte når man har det vanskelig hjemme.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved tre artikler: en om å ikke kjenne seg inkludert i sin egen familie, en om helsestasjon for ungdom (der kan du gå og snakke om ingenting blir bedre), og en om det å ha det vanskelig med søsken. Tipsene derfra kan du få nytte av tror jeg. Jeg håper du blir hørt dersom du forsøker å si ifra hvordan du har det. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no