Tvillingbroren min tar all oppmerksomheten, jeg vil også bli sett

Hei!

Du forteller om en sår situasjon! Jeg forstår godt at du har det vanskelig, og noen ganger bare kan føle at du vil reise vekk fra alt som har med tvillingbroren din å gjøre.

Du beskriver godt hvordan flotte idealer om søskenkjærlighet ikke alltid stemmer med virkeligheten, og hvor sårt det kan være når man ikke kjenner seg igjen i andres beskrivelser av dette. For eksempel det at andre sier "de kunne dødd for sin tvilling", og så kjenner du deg ikke igjen i det, du kjenner det kanskje helt motsatt? Jeg kan tenke meg at du kan bli både sint og sjalu av situasjonen med tvillingbroren din, men kanskje kan du også kjenne på dårlig samvittighet for de følelsene og tankene du får ovenfor han?

Det er forståelig med alle disse følelsene, men likevel er det ikke noe du trenger å være flau eller lei deg over. Det er normale følelser å få i et vanskelig søskenforhold, og følelsene kan få være der uten at de trenger å bety at du skal gjøre noe for å ta dem bort.

Det skal alltid være "hvem er best av deg og broren din", forteller du. Betyr det at det er andre i familien og nettverket rundt dere som skaper denne ideen? Hvis du merker at dette er holdningen til f.eks foreldrene dine, så går det rett og slett an å si ifra at dette påvirker deg mer enn du syns er OK. Du kan si det til foreldrene dine en dag dere er venner og ting er rolig. Kanskje helst når tvillingbroren din ikke er der. Si at du har noe du vil si som du har tenkt på en stund, noe du syns er vanskelig. Da "spisser" de nok ørene litt ekstra og vil lytte til deg.

Videre kan du si at du vil bli sett for den du er, og at du ønsker deg mindre sammenligning og mer fokus på på det som er hver og en av deg og din bror sine kvaliteter. Kanskje foreldrene dine har holdt på med det å sammenligne dere så lenge nå, at det har blitt en vane for dem, så merker de ikke helt at det skjer? Da kan du minne dem om hvor vanskelig det er for deg, uten å trenge å si noe dårlig om andre.

Det kan jo være flere andre ting som ville fått deg til å føle deg mer synlig for de rundt deg, og mer satt pris på for den du er. Tenk litt etter hva som konkret kunne hjelpe for deg og sett ord på det!

Kanskje foreldrene dine ikke ser det samme som deg, og de kan komme til å svare med at "nei, nå overdriver du, sånn er det jo ikke". Da har du lov til å svare at det faktisk er slik du opplever det, uansett om de er enige eller ei.

Er det andre personer rundt dere som holder på slik og (venner, andre familiemedlemmer, trener, lærer, etc) så går det an å si ifra til dem og. Enten at du gjør det selv, eller at foreldrene dine hjelper deg. Du kan lese mer her om hvordan du kan legge opp en slik litt vanskelig samtale sånn at det kan gå for seg på best mulige måte.

Et annet tips er jo også at du forsøker å ta en prat med broren din. Hør litt med han hva han tenker om det å være tvilling. Kanskje kan han kjenne på noe lignende som deg? Selv om dere er ulike så kan det finnes ting som binder dere sammen. Dere har jo de samme foreldrene, det kan være en styrke i å dele den erfaringen. Kanskje er broren din også oppgitt over dem. Det kan faktisk tenkes at hele denne sammenligningen er vanskelig for tvillingbroren din og, selv om han ikke viser eller sier det. Kanskje han føler på et press og mange forventninger å leve opp til? Jeg tenker at det er de voksne rundt dere som har et ansvar for å forsøke å endre tonen litt, slik at all sammenligningen og konkurranse-fokuset dempes.

Videre vil jeg anbefale deg å oppsøke nye miljøer eller steder som kan være bare dine. Tenk etter om det er noe du ikke har gjort før av fritidsaktiviteter f.eks, som kunne være spennende å sjekke ut. Hvis du oppsøker et helt nytt miljø så kanskje du vil møte nye mennesker du vil være sammen med, og som vil være sammen med deg. Det finnes garantert andre som kjenner det som deg, som tenker som deg eller som deler dine interesser og som har lyst til å bli kjent med deg sånn som du er, helt uavhengig av broren din.

Og blir det ikke bedre selv om du sier ifra så kanskje du skal ta videre den tanken om å flytte vekk? For eksempel kan du ta 2.året på videregående på utveksling i et annet land, eller du kan flytte vekk for å gå på en videregående med internat. Det går faktisk også an å ta videregående på båt, f.eks som dette.

Sjekk eventuelle muligheter her for utveksling.

Jeg håper dette ga deg noen svar og innspill til hva du kan gjøre. Under svaret mitt har jeg lagt ved to artikler: en om å ikke kjenne seg inkludert i sin egen familie, og en om det å ha det vanskelig med søsken. Tipsene derfra kan du få nytte av tror jeg. Jeg håper du blir hørt dersom du forsøker å si ifra hvordan du har det. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no