Vil ikke bekymre mamma og pappa, men trenger å dele hvordan jeg har det.

Hei,

Jeg forstår at det oppleves vanskelig for deg å fortelle foreldrene dine at du har det vanskelig akkurat nå. Men det er ikke sikkert foreldrene dine vil tenke at de har to barn med vansker, selv om du forteller dem om ensomheten du kjenner på med venner. Jeg tror det er like sannsynlig at de ønsker å vite det hvis du har det vanskelig, og at de gjerne vil få lov til å hjelpe deg!

Når et barn i familien har det veldig vanskelig, kan det naturlig nok ta mye av foreldrenes tid og energi. Det er ikke uvanlig at søsken forsøker å "skjule" sine vansker og sammenligner sine problemer med søskenet som er i behandling. Da vil dine problemer nesten alltid fremstå som "mindre", og det blir vanskelig å be om hjelp.

Samtidig som søsken trekker seg unna, går ofte foreldrene med et ønske om å kunne være mer til stede også for søsknene. Jeg vil tro at dine foreldre egentlig ønsker mer nærhet til deg. Jeg synes også det er fint at du kjenner at du trenger å snakke med dem. Det betyr at du stoler på dem og tenker at de er foreldre det er verdt å snakke med!

Husk at foreldrene dine skal være der for både broren din og deg. Hvis du er redd for at de skal tenke at de har to barn med vansker, kan du fortelle dem det. Ensomhet og vansker med venner er vanlig å oppleve i den perioden av livet du er i nå. De fleste foreldre ønsker mer enn noe annet at barna deres skal være trygge nok til å dele dette med dem.

Du trenger noen å snakke med som kan vise deg omsorg og forståelse, slik at du ikke lenger trenger å bære det alene. Det er mye bedre å fortelle det nå enn å vente og potensielt la problemene bli større. Hvis du synes det er vanskelig å finne et tidspunkt, kan du spørre om dere kan kjøre eller gå en tur. Det kan også være fint å ta initiativ til en samtale når dere eksempelvis spiser sammen eller når du skal legge deg. Prøv å tenke ut et tidspunkt der foreldrene dine kan ha tid til å lytte. Du kan også fortelle at du har noe du ønsker å snakke med dem om; kanskje får det dem til å ta initiativ.

Andre alternativer er å skrive ned hvordan du har det og hva du er redd for ved å snakke med dem. Da får du delt det du ønsker, uten avbrytelser. Foreldrene dine får også mulighet til å forstå og tenke over hvordan de kan hjelpe deg.

Tør og ta plass! Jeg tror det også vil føles bedre for dine foreldre om du åpner deg for dem. Nærhet og sårbarhet fører oss nærmere hverandre også i veldig vonde perioder.

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no