Har det vanskelig både hjemme og med venner. Ingen hører på meg.

Hei!

Når jeg leser dine ord så forstår jeg at du har det skikkelig vanskelig nå. Du beskriver en ensomhet både hjemme og ute. Du krangler med foreldre, venner lytter ikke til deg og de erter. Du har ingen som hører på deg, skriver du. Det er vondt å lese! Alle fortjener at noen hører og ser dem. Jeg skjønner at du føler at livet er bare dritt når ting er på denne måten.

Du beskriver en ensomhet. Hvis det er noen trøst så kan jeg fortelle at det er mange ungdommer som skriver til oss at de opplever ensomhet. Så du er ikke alene om å føle det du føler.

Så hva gjør du? Jeg tenker at det aller viktigste er at du må fortelle foreldrene dine hvordan du faktisk har det. Dere krangler, men vet de egentlig hvor tøft det er for deg både med venner og lærer? Jeg syns du skal fortelle dem det en dag ting er roligere og dere ikke er midt i en krangel. Hvis det blir vanskelig å si noe, så kanskje det beste ville være å skrive et brev? Det kan både skrives av deg og leses av dem i ro og fred. Skriv at du kjenner deg alene, at du er lei av krangling, at du føler ingen lytter til deg eller er der for deg. Skriv at du trenger hjelp til å endre på ting. Da tror og håper jeg at foreldrene dine vil forstå alvoret og være mer tilstede for deg og finne hjelp.

Videre tenker jeg at du bør søke hjelp hos noen som er vant til å snakke med ungdom som har det vanskelig. Det kan være helsesykepleier eller psykolog på Helsestasjon for ungdom eller skolehelsetjenesten på skolen din. Det er gratis å få slik hjelp og alle ungdommer har rett på det. Den du snakker med har taushetsplikt. Ved å snakke med en helt ny og nøytral person kan du sortere litt og se etter nye løsninger.

Du kan også tenke etter om du har familie (f.eks besteforeldre, tante/onkel) eller andre voksne (familievenner?) som du kjenner som du liker godt og som liker deg. Dra mer på besøk til dem i tiden fremover. Alle steder der du kan kjenne deg sett og at noen bryr seg, er gode steder å oppsøke nå!

Det viktigste sånn jeg tenker er at du får litt håp og styrke tilbake. Når du kjenner at du har litt overskudd så kan du kanskje planlegge litt om det er noe du kan gjøre for å få et liv med mindre ensomhet. Begynn å tenke litt etter hva du liker og kan ha lyst til å gjøre mer av, som du kan bestemme helt selv. Les også her for å få mer inspirasjon.

Lykke til, jeg ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no