Han tar vekk ensomheten min. Hvordan ikke savne han for mye?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss og forteller hvordan du har det. Jeg syns du prøver å hjelpe deg selv på en god måte allerede, så en klapp på skulderen til deg.

I spørsmålet ditt til oss så er det to ting jeg fanger opp:
1. at du savner han som person, og er glad i han, og liker å være med han.
Og 2. at han tar vekk ensomheten din og klumpen i magen.

Til hvordan dere kan hjelpe hverandre med å være der for hveandre på en god måte, så tenker jeg at artiklene under er gode å støtte seg på.

Jeg tenker at det er helt fint å fortelle om hvordan du har det, og at du savner han i blant, samtidig som at du at du flytter fokus over på deg og "dine ting" når dere ikke er sammen. Slik som du har beskrevet i spørsmålet til oss.

Til punkt nr 2. så tror jeg vi skal snakke litt om ensomhet generelt, og ensomhetsfølelse.

For denne kan man ha selv om man er sammen med andre, og har det fint i livet sitt generelt. Noen kjenner på en stor ensomhetsfølelse, og merker at denne er litt borte eller lengre unna når de er med noen de er trygge på og glad i. Mens andre kan kjenne at den klumpen er der uansett.

Til dette så tror jeg at artikkelen om ensomhet kan være til hjelp, det å snakke med en fagperson, og det å lære seg å bli sin beste venn. Se under for artikkel, kontakt "snakk om psyken", helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller en klok voksen for å snakke litt om det, og se om du ikke kan være litt nysgjerrig på deg selv, hvem du er og hvordan du har det i deg selv. For du er egentlig aldri alene, du er jo i deg selv, og der er det masse selskap.

Det å lære seg å bli sin beste venn, det kan være en krevende vei, men for de av klientene mine som begynner på den så har de ofte sagt til meg at de merker små, små endringer ganske så raskt. Fordi... når du er snill, omsorgsfull og tilstede for deg selv, så blir det lettere å kjenne etter "hva er det som rører seg i meg".

Noen forveksler det med selvtillit og selvfølelse, men det er ikke helt det jeg mener i denne konteksten.

Her snakker jeg mer om det å "være der for seg selv", og si gode ord til seg selv når ting er litt tungt eller føles tomt, og kanskje gi seg selv de rådene man hadde gitt til en god venn, og følge de. For eksempel.

Det er også det å søke etter en indre ro (slapp av, noen bruker hele livet på å jage roen og finner den andre, mens andre er bare chill av natur), så du skal bare søke...

Poenget mitt er, når du søker til et sted inni deg som er fredelig og harmonisk, så vil du finne ut at du kan fylle din egen ensomhet.

Selvfølgelig skal du være med venner, familie og gjøre fritidsaktiviteter. Det er ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om når du ser på pc-en din på YouTube eller Netflix og tenker at ting hadde vært "så mye bedre hvis han var her". Det er da du kan kanskje utforske tanken om at "det er ganske greit å være her alene også, faktisk". Hvis du skjønner hva jeg mener?

Avsluttingsvis så vil jeg si at det er mange tanker jeg har delt med deg i dag. Og det er ikke sikkert alle passer for deg. Det er helt i orden. Kanskje de da har satt i sving noen andre tanker? Også er du hjertelig velkommen til å skrive inn til oss igjen hvis du trenger det.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.