Hvorfor lytter ikke vennene mine til meg?

Hei! Dette skjønner jeg er vanskelig for deg. Nå kjenner jeg ikke verken deg eller vennene dine, men jeg kan svare deg på et generelt grunnlag. Jeg tror uansett at det er godt for deg om du oppsøker en fagperson du er trygg på og kan snakke med.

Her foreslår jeg helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en voksen du er trygg på og stoler på. Jeg har også lagt ved flere artikler under som jeg tror kan være til hjelp, så les disse.

Så skal jeg prøve å svare deg så godt jeg kan her:

Hvorfor lytter ikke vennene mine til meg? Hvorfor må de ta opp sine problemer når jeg snakker om mine? - Det kan jeg dessverre ikke svare på. Men det er kjent at vi mennesker er veldig opptatt av oss selv, at vi tenker mye på oss selv, og at vi gjerne liker å snakke om oss selv.

Det er ikke alle som er gode lyttere, og hvis du for eksempel er det, så er det ikke rart at de gjerne ønsker at du skal lytte til dem. Samtidig så er det urettferdig og ikke noe hyggelig å føle seg oversett eller tråkket over.

Så her foreslår jeg at du snakker med dem om hvordan du har det, og hva du tenker på.

Det gjelder også spørsmålet: hvorfor får de det til å høres ut som jeg bør synst synd på dem og ikke meg når det er jeg som snakker om problemene mine men de ikke lytter?

Det hender at når man forteller om noe som er viktig for seg, eller noe i livet som er stort og vanskelig, så leter ofte lytteren etter noe som er gjenkjennbart i eget liv. Det er også derfor vi kan relatere til andre mennesker, fordi vi det at det kan være vondt og vanskelig å ha det sånn.

Selv om dette, betyr ikke det at vi skal begynne å snakke om oss, men vi skal ta det med oss inn i samtalen i form av å vise omsorg og tilstedeværelse.

Dette er det ikke alle som klarer, og de kan heller si at de har opplevd noe lignende- eller enda verre - og begynne å snakke om det. Og det er ikke noe gøy.

Her foreslår jeg at du sier at jeg forstår at det har vært vanskelig for deg, og jeg vil gjerne høre om det en annen gang. Men nå er det jeg som trenger å snakke om noe som er viktig for meg, og jeg hadde satt veldig pris på om du kunne lytte litt til meg og hva jeg tenker på.

Hvordan hadde det vært for deg å si noe sånt? Det kan være veldig vanskelig å sette grenser i starten, men etterhvert så blir det lettere, og man pleier å få en ganske god respons også.

Ofte så kan folk si oj, beklager, det var ikke meningen, jeg vil gjerne lytte til deg. Hvis man er en dårlig venn, eller mangler gode vennskapelige egenskaper, så kan det være at en kanskje ikke håndterer det så bra.

Da må du huske at det handler om dem og ikke deg, og at de trenger å øve seg på å bli en bedre venn. Vi kan ikke bestemme hva andre skal gjøre eller si, men vi kan bestemme over hvordan vi ønsker å håndtere det.

Jeg håper dette ga deg noen tanker, så får du se hva som passer for deg og dine venner. Husk at du er eksperten i ditt liv, og at du kommer til å kjenne på deg hva som er riktig for deg å gjøre.

Les artiklene under, de kan være til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.