Føler at jeg ikke kan snakke med vennene mine om problemene mine

Hei

Så leit å høre at dine venner bare er opptatt av sine egene problemer, og at de ikke er interessert i å høre på hvordan du har det.

Jeg skjønner hvis du blir lei av å være "psykologen" deres. Hva med å si noe om hvordan du opplever det? Hvis du velger å snakke med de så kan det være lurt å gjøre det med en og en.

Du kan åpne samtalen ved å si at det er noe du trenger å ta opp, og at du synes det er vanskelig å snakke om det. Slik forbereder du vennen din på å ta imot noe litt tungt.

Ikke angrip de, men fortell ut fra deg selv. For eksempel ;"Jeg synes det er vanskelig å komme med det jeg synes er vanskelig, da jeg opplever at det blir en konkurranse i hvem som har det verst". "Jeg opplever at jeg lytter og er til stede når du har det vanskelig. Jeg skulle ønske at du også kan lytte og være til stede når jeg har det vanskelig".

Når dere prater sammen, er det viktigste at du er ærlig og vennlig. Gi rom for at vennen din kan si hva hun tenker, og lytt til hva hun har å si.

Avslutt samtalen ved å si at om vennen din har behov for å prate mer om det, så kan dere det. Det er viktig å ikke legge lokk på ting.

Så kan det være greit for din del å komme deg ut av "psykolog" venninne rollen. Det vil si at når du opplever at nå blir jeg den som bare sitter å lytter til de andre så kan du spørre om dere skal gjøre noe morsomt. Vær ærlig og fortell at du har behov for å gjøre hyggelige ting sammen med vennene dine. Man kan støtte og være der, men det er viktig at man ikke blir en psykolog for vennene sine. Jeg tenker at det er viktigere at dere gjør hyggelige ting sammen. Da glemmer en gjerne det som er vondt og vanskelig for en stund.

Så er det nok slik at du også bør øve deg på å ta plass. Hvis du forteller om det du synes er vanskelig, og de kommer med sitt så kan du spørre om de nå kan lytte til hvordan du har det? Det kan nok hende at hvis du spør om det, så er de der for deg. Kanskje de bare er vant til at du er den som lytter og at du ikke tar så mye plass? Din oppgave blir da å bryte dette mønstret og heller ta mer plass. Jeg tenker en veksling mellom å være den som støtter og bli støttet er det som gjør et vennskap godt og verdifullt. Hvis de er gode venner med deg så vil de nok forstå det.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no