Problemer med krangling i familien

Jente, 14

Hei! Jeg er en jente på 14 år som er littegrann fortvila. En god stunn har det vært en del problemer med krangling i familien. Og det er litt vannskelig å foklare, for det er så mye forskjellig, men noen av hovedtingen er, at jeg føler at det alltid er noe feil. Endten om det er noe jeg eller foreldrene mine, eller søsteren min gjør. At alt jeg sier blir feil. Hver gang jeg prøver å fortelle mamma eller pappa om hvordan jeg føler meg når vi krangler blir de skikkelig «lei seg og såra» eller bare kjempefortvila. Og sier «mener du virkelig det?». Og mamma sier noen ganger at det virker som jeg synes vi i familien har det helt jævelig, men det VET hun at jeg ikke synes. Og det ender ALLTID med at jeg begynner å grine. Og jeg føler ikke jeg kan snakke med foreldrene mine om det for da blir de så lei seg, ikke vennene mine, for de har lsm sine problemer, og at det ikke er alvorlig nok til helsesykepleier etc. Og ikke misforstå, jeg elsker familien min over alt på jord, men er fortvila.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Vi mennesker har forskjellige følelser og det er ikke naturlig at alt er bare bra. Det høres ut som at foreldrene dine skulle ønske at det bare var bra hele tiden. Men så er det jo naturlig at det skjer mye i en familie.

Det er også vanlig å krangle. Men det kan bli for mye. Kanskje kranglinga plager dere alle sammen nå.

Jeg tenker at du bør kunne fortelle hvordan ting er uten at foreldrene dine blir såra eller fortvila. Det er jo fint at du forteller foreldrene dine hva du tenker.

Du kan jo kjenne litt etter hva du selv føler. For følelsene våre gir oss viktig informasjon. Så kan det også høres ut som at det kan bli litt mye følelser i familien din i blant.

Du bør for eksempel kunne fortelle foreldrene dine ting uten at de skal bli så lei seg. Det blir som om du plutselig da får ansvar for dem. Og at du ikke kan si ting akkurat sånn det er, fordi de blir lei seg. Jeg tenker at det er veldig fint om du forteller ting til foreldrene dine. Kan du kanskje spørre om det er mulig at de lytter til deg, og at de kan holde igjen litt om de har reaksjoner selv? Du kan på en måte forklare dem hvordan du ønsker ting.

Du kan selvfølgelig også snakke med helsesykepleier. Det er ikke sånn at noen tanker eller problemer er for små. Det er mye bedre å snakke med noen tidlig. Kanskje kan en samtale med helsesykepleier gjøre så det ikke bygger seg videre opp?

Skriv gjerne til oss igjen også!

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 21.8.2024