Jeg selvskader og har selvmordstanker, hvordan fortelle det til familien?

Hei,

Så fint spørsmål. Det er mange som synes det er veldig vanskelig å si i fra når de strever, spesielt når det er såpass alvorlig som selvskading og selvmordstanker.

Jeg tror for det første at det er viktig du ikke tenker for mye på hvordan de kommer til å ta det du skal fortelle.

Vi vil ofte skåne de vi er glad i, og at de ikke skal føle på vonde følelser. Men vi kan ikke hindre at andre føler følelser, og de som er glad i deg vil så klart bli bekymret når du forteller noe vondt og vanskelig.

Likevel vil de nok absolutt gjerne at du forteller dem dette, og jeg tror det er en veldig god ide for deg å snakke med dem.

Når vi har det vondt får vi det ofte enda vondere om vi får alene med det. Vi mennesker er ikke skapt for å være helt for oss selv, vi blir ensomme av det, og ensomhet gjør fryktelig vondt. Det å tenke og føle vonde ting alene gjør deg mer ensom.

Du trenger hjelp, støtte og trøst; og du trenger å samarbeide med de som er glad i deg som du har rundt deg.

Så er det du skal snakke om alltid litt på siden av en hverdag, så det er ikke så rart at det ofte eller alltid kjennes ut som feil tidspunkt å ta det opp.

Jeg tror ikke du kan vente på riktig tidspunkt, riktig tidspunkt er akkurat nå. Selv om det kommer midt i middagen eller mens dere ser på tv.

Det er heller ikke noen riktig måte å si dette på, eller måte å fortelle på. Jeg pleier en del ganger å råde ungdom som deg til å vise noe skriftlig, hvis det kjennes umulig ut å si det du har tenkt til å si.

For eksempel kan du vise det du har skrevet her til oss. Det har du allerede formulert, du trenger ikke tenke mer på hva du skal si, og så kan du ta samtalen ut i fra det.

Eller du kan skrive noe på nytt. Det kan du også ta som en forberedelse på samtalen, hvis du kjenner at du trenger det. Du har også startet den forberedelsen ved å skrive inn her til oss. Alle måter å snakke om dette på er en øvelse for deg i å få fortalt litt mer om hvordan du føler det og har det.

Du kan også snakke med noen andre først, og få hjelp til å snakke med foreldrene dine. For eksempel kan du snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Du og familien din kan også få hjelp via fastlegen din. Kanskje kan det være nyttig å ta med det vi svarer deg her til samtale med familien din, så dere har litt informasjon om hva dere kan gjøre med dette vanskelige?

Det å selvskade og få selvmordstanker er et sterkt tegn på at du har det fryktelig vanskelig, og trenger måter å få fortalt hvordan du har det på. Det å snakke om det vonde fjerner ikke problemene på magisk vis, men det er en start for å få det bedre og annerledes.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og håper svaret og noe av det hjelper deg videre. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no