Jeg har blitt storesøster for første gang og det er vanskelig for meg

Hei

Så fint at du tar kontakt.

Det du føler på er helt naturlig og du er ikke ond. Og jeg tror sikkert at din mamma skjønner at dette kan være litt vanskelig for deg nå. Plutselig skal du dele mamma med en liten baby som trenger mammaen din mye og på et helt annet vis enn måten du tenger henne på. Og du trenger henne fortsatt. Jeg syns du skal snakke med mamma om hvordan du har det, da kan dere sikkert lage litt avtaler der du og mamma kan få litt alenetid bare dere to. Kanskje ikke så mange timer nå når babyen er så liten men litt tid der dere kan snakke eller gjøre noe hyggelig sammen. Det er naturlig at alt dette påvirker deg, både med flytt og med å bli storesøster. Og det tror jeg mammaen din kan skjønne men kanskje hun ikke forstått det helt

For du skriver at du ikke har det bra og at det er det ingen som vet om. Det er fryktelig tungt å bære på vonde tanker alene og det hjelper å dele dem med en voksen som kan støtte deg. Om du synes det er vanskelig å snakke med mamma så kan du kanskje snakke med helesykepleier på skolen. Det å si tankene høyt ut til en annen hjelper og man kan se ting på en litt annerledes måte enn å bære på dem helt alene og bare la tankene kverne inne i hode. Av og til kan det være vanskelig å sette ord på hvordan man føler det, spesielt når man ikke har det helt bra. Start med å si at du blitt storesøster og det er vanskelig så kan helsesykepleier hjelpe deg videre med å sette ord på dine følelser.

Så ikke har dårlig samvittighet for hvordan du har det eller følelsene du tenker du burde ha, snakk med noen, mamma, en annen voksen du stoler på, eller helsesykepleier så kan det bli lettere for deg

Håper du fikk litt hjelp og jeg ønsker deg lykke til

Vennlig hilsen helsesykepleier