Vil dø samtidig som eg ikke vil. Er innlagt

Jente, 14

Hei jeg er innlagt på bup for spiseforstyrrelse og akkurat nå kjennes alt helt håpløs og jeg begynner å tenke at jeg vil dø. Akkurat nå kjennes alt bare feil,jeg føler meg som en dust hele tiden jeg føler meg tjukk og stressa av at alt er så uforutsigbart og jeg vet ikke hvordan det kommer til å bli med skole jeg vet bare at jeg ikke kan gå på skolen som normalt. Jeg er redd for å miste venner, jeg hater meg selv og jeg får nå flere tanker der jeg ser for meg hvordan jeg kan dø samtidig som jeg ikke vil dø og jeg har ikke tenkt til å ta selvmord det klarer jeg ikke og hadde ikke gjort det for jeg hadde fått dårlig samvittighet for familien og da hadde jeg vært så egoistisk,men likevel så klarer jeg ikke å ikke tenke på at jeg vil dø samtidig som jeg ikke vil det og alt er bare forvirrende. Jeg lurer på om jeg burde si det til legene her? Til en eller annen om hva jeg tenker om død. Har blitt spurt uten å ha svart før. Burde jeg si det hvis jeg blir spurt igjen? Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du tar kontakt. Jeg ser gjennom spørsmålet ditt at du har det veldig vanskelig nå. Spiseforstyrreler er komplisert og det er lidelser der den som er syk ofte blir «dradd» mellom det syke og det friske - litt sånn som du opplever at du blir nå gjennom ønsket om å dø og leve samtidig.

Det er godt å høre at du ikke kommer til å ta selvmord. Det er veldig viktig at du heller tar imot hjelpen du får slik at de vanskeligste følelsene og tankene skal få sjans til å slippe taket. Det er gjerne slik at man kan få desperate tanker om hvordan å komme seg ut av en veldig vanskelig situasjon når situasjonen føles håpløs. Det kan godt hende det er sånn for deg nå ettersom du forteller om mange tanker om skolegang, vennskap, familie og kroppen din. Det er klart at dette blir mye å bære på en gang.

For å svare konkret på spørsmålet ditt så tenker jeg at det er veldig lurt at du forteller til behandler(ene) din(e) om dine tanker om selvmord/død. Dette fordi slike tanker er det lurt å ikke sitte med alene for da kjennes de som regel enda tyngre. Du kan få støtte og råd til hvordan du skal komme deg gjennom det vanskelige ved å være så åpen som du kan.

Husk at det er mulig å bli helt frisk men at enkelte vanskelige ting i livet tar litt tid. La deg selv få den tiden. Du trenger ikke finne ut av alle svar og framtidsplaner nå. Ta en dag av gangen og prøv å få så mye ut av innleggelsen som mulig.

Du er verdifull og det vil føles annerledes enn du har det nå senere. Det lover jeg!

Ønsker deg alt det beste. Lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 3.8.2023