MÅ ha en spiseforstyrrelse, merker det blir bedre og bedre.

Jente, 14

Hei, jeg bare lurer på noe. Jeg vil ikke si akkurat at jeg har en spiseforstyrrelse, men jeg går lsm to dager uten å spise(med vilje) men etter jeg har spist så får jeg ikke dårlig samvittighet lengre, og jeg hater det. Alt jeg har lyst på er en spiseforstyrrelse (vet det er veldig egoistisk..) og jeh klarer ikke å tenke lengre, klarer ikke å tenke på koe i mer enn sånn 2 sekunder før jeg glemmer hva jeg tenker, eller at jeg bare overdøver tanker med andre tanker så det blir bare en ond sirkel. Mista mensen min for 13 måneder siden, men jeg på en måte skjønte ikke at noe var galt (lsm ville ikke spise og sånt fordi jeg ville bli tynn men tenkte ikke no over det), men så begynte foreldrene mine å si i fra om det siden de var veldig bekymra og siden da har jeg vert bevist på alt jeg gjør og alt jeg vil er å ha en spiseforstyrrelse, men jeg merker at det blir bedre og bedre og jeg kan ikke la det skje. Jeg MÅ ha en spiseforstyrrelse!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg blir bekymret når jeg leser at du har mistet menstruasjonen. Du trenger mere mat slik at du kan øke i vekt og få den tilbake.

Selv om du ønsker en spiseforstyrrelse så er det ikke sikkert du ønsker alt stresset og de vanskelige tankene du får av å streve med mat og kropp. Det er slitsomt og vondt å ha en spiseforstyrrelse. Tankene blir forvirrende, følelsene kan svinge veldig og man blir mer urolig og mye lei seg.

Jeg anbefaler deg å snakke med foreldrene dine eller helsesykepleier om hvordan du har det. Det er vanlig å både ville og ikke ville bli frisk fra en spiseforstyrrelse. Dette kalles ambivalens og kan oppleves veldig forvirrende. Du både vil og ikke vil bli frisk. Du både vil og ikke vil spise.

Jeg er glad for å lese at foreldrene dine følger deg opp. Du trenger mye støtte for å klare å stå imot spiseforstyrrelsen. Det kan være skremmende når spiseforstyrrelsen ikke er så sterk lenger. Du trenger den ikke. Likevel tror du at du trenger den. Om du snakker om dette med foreldrene dine så kan de hjelpe deg til å stå imot og til å støtte deg når den ikke er så sterk.

De tankene du beskriver er vanlig å ha når man er i behandling. Snakk om disse tankene med foreldrene dine så vil du kanskje oppleve å få det bedre.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 9.8.2021