Jeg føler jeg sliter, men vet ikke helt hva det er

Jente, 13

Hei, jeg føler jeg sliter litt men vet ikke hva det er. Føler meg dårlig hele tiden å jeg selvskader, og har lyst å ta livet mitt. Mamma å pappa krangler hele tiden hjemme om mye å jeg blir ganske lei. Klarer liksom aldri å slappe helt av hjemme. Og jeg har mange venner men føler alltid at jeg er litt utafor, at alle andre har en annen dem heller vil være med enn meg. Og jeg gruer med litt til sommeren. Då er det lenge uten skole å er redd for at det alltid er jeg som må spør om å finne på noe med noen og føle meg til bry. Det blir jo også vanskelig å skjule selvskadingen om sommeren. Og jeg liker ikke å gå så lett kledd fordi jeg sliter også mye med kropp og mat. Håper dere kan hjelpe meg!!!

Hei.

Her høres det ut som det er flere vanskelige ting som skjer samtidig, og i tillegg får du da en del bekymringer for fremtiden.

For det første, forsøk å ikke tenke for langt fram. Hjernen vår lager tanker hele tiden, og når du er trist, redd og sliten får du fortere triste, skumle og slitsomme tanker.

Siden tanker bare er noe hjernen lager, er de ikke nødvendigvis sanne. Altså, når du får tanker om at sommerferien blir vanskelig og du vil måtte jobbe for å få kontakt med folk, så er det bare tanker om fremtiden.

Du vet ikke hvordan det blir, og de tankene har ikke nødvendigvis rett. Så forsøk å la det ligge.

Men jeg tenker det er veldig viktig at du snakker med noen om hvordan du har det. Det er ikke meningen at du skal gå alene og ha det vanskelig.

Når du selvskader og får tanker om å ta livet ditt, så er det veldig sterke tegn på at du trenger mer støtte, trøst og hjelp enn det du har nå.

Det er fryktelig slitsomt å føle det som om du aldri kan slappe av, og det høres ut som du har det veldig trist og vanskelig.

Når det i tillegg er sånn at de som skal hjelpe deg aller mest med dette kan være kilden til en del av stresset, som når foreldrene dine krangler, så er det klart det blir veldig tungt.

Da er det ikke så rart om du kjenner deg overveldet og trenger mer enn du får.

Er det sånn at det er mulig for deg å snakke med foreldrene dine om dette? Eller vil det da bli verre hjemme på noe vis? Har du forsøkt det før?

Eller er det noen andre du kan snakke med om hva som skjer og få hjelp? Venner, eller noen andre voksne du stoler på?

Det er mulig å få hjelp av noe som heter familievern og barnevern. Det høres kanskje skummelt ut å kontakte dem eller få hjelp av dem, men de hjelper mye til når det kommer til samtaler hjemme og hjelp til å få det bedre.

Kanskje familien din trenger litt hjelp til å samarbeide og snakke bedre sammen?

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

De er vant til å snakke med ungdom som deg om mange ulike problemer, og kan både hjelpe deg, og finne riktig hjelp til deg og familien.

Det viktigste er at du starter åpne litt opp, så du ikke fortsetter alene med dette.

Vi mennesker trenger hverandre, og vi får best hjelp sammen med andre mennesker.

Jeg legger ved en del artikler og lenker til deg, og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 5.6.2026