Før fikk jeg gode karakterer, men nå stresser og strever jeg med oppgaver

Hei,

Så bra at du starter med å skrive til oss når du har det som dette, og synes det er vanskelig å spørre om hjelp. Det er et godt første steg.

For det høres ut som du trenger litt hjelp til å stresse ned, sånn at du kan slappe nok av til å klare konsentrere deg.

Når du hele tiden er redd for resultatet av det du skal gjøre, så er det ikke så rart at det blir vanskelig å gjennomføre.

Det høres ut som du har havnet i en ganske vond og vanskelig ond sirkel der du tenker verre og verre om deg selv, noe som gjør det vanskeligere og vanskeligere å tro på at dette er skole er noe du kan klare.

Når du videre tenker at du må straffe deg selv, og det går ut over spising og søvn for eksempel, så vil det også forverre stresset og gi deg dårligere konsentrasjon.

Det er ikke sånn at hvilke karakterer du får nå kommer til å definere hele livet ditt, eller at en dårlig karakter kan ødelegge alt. Det er det viktig at du minner deg selv på.

Det er heller ikke sånn at du er et dårlig menneske eller fortjener straff om du får en dårlig karakter, eller ikke får til noe.

Det du kan gjøre for deg selv er å minne deg selv på disse tingene jeg skrev over her. Så kan du forsøke jobbe med å snakke pent til deg selv.

Det høres ut som du er god på skolen og kan få til mye. Om du har klart det før, er det ingen grunn til at du ikke kan klare det igjen. Minn deg selv på at dette er ting du får til.

Om noe er vanskelig eller du trenger hjelp til noe, så betyr ikke det at du ikke kan få det til. Kanskje må du bare se på problemet på en annen måte, eller lære noe nytt.

Du begynner å bli eldre, noe som betyr at du opplever flere og flere krav, og skole blir vanskeligere. Mange opplever ungdomsskolen som stressende, og at oppgaver blir mer utfordrende. Du er ikke alene om å streve med stress og press, og det betyr ikke at du er dårligere enn andre.

For meg høres det også viktig ut at du åpner litt opp til de rundt deg om hvordan du har det. Det er ikke meningen at du skal gå rundt alene og stresse så mye som dette.

Vi mennesker klarer oss bedre, og stresser mye mindre, når vi er sammen med andre mennesker og får trøst, støtte og hjelp.

Det betyr ikke at du trenger terapi eller profesjonell hjelp nødvendigvis, men at du kan snakke med venner og familie om hva som foregår.

Du kan også snakke med helsesykepleier, som nok er vant til at mange opplever skolen litt som deg og kan streve med det samme.

Jeg skjønner at det kan kjennes skummelt ut å snakke med noen eller be om hjelp. Husk da at du ikke trenger å vite helt hva du skal si på forhånd, og du trenger ikke fortelle alt til alle.

Kanskje du kan starte med å si at du er litt stressa for tiden? Eller at du bekymrer deg en del for karakterer og det gjør det vanskelig å konsentrere seg?

Ofte er det viktigste å komme i gang med samtalen, og så kommer resten av seg selv eller med hjelp av spørsmål fra den du snakker med.

Kanskje kan du få hjelp av en venn til å snakke med læreren om oppgavene og prøvene dere skal gjøre?

Når noe kjennes overveldende ut kan vi lett krisemaksimere og få skumle og triste tanker av det. Så har vi mennesker en tendens til å tro veldig på det vi tenker, og blir mer redde og triste av de triste tankene.

Når du kjenner at du blir redd for videregående og fremtiden din, så er det tegn på at du tenker alt for langt fram.

Minn deg selv på hvor du er her og nå, og hva oppgaven du skal gjøre er. Det kan også være lurt å dele oppgavene du skal gjøre i mindre oppgaver, og ta en og en ting av gangen.

Dette er også ting det er veldig fint å få hjelp av andre til å gjøre. Om det er foreldrene dine, en lærer, helsesykepleier, eller venner.

Jeg håper noe av dette hjelper deg til å stresse litt ned, og at du klarer kose deg mer med å lære nye ting på skolen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no