Jeg sliter hjemme og på skolen. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er trist når du har det slik du beskriver. Det er ikke greit at din mor skal krangle så mye med deg, det er et ansvar som den voksne bør ha. Det vil si at selv om du er sliten og sur så bør det være takhøyde for det, det blir ikke bedre at den voksne svarer med samme tone.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre hakker mye på det som er negativt. Dette for å illustrere at de skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i deres øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer blir hakket på, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange krangler hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er vanskelig for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset, du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke diskutere med din mor når hun eller du er sure eller sinte, fordi da har hun og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at din mor er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha dine foreldres øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at din mor vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det du vil ha en endring på og savner er kanskje at din mor ikke gir deg overdreven kritikk, nedverdigende kommentarer, eller å håne deg. At hun stiller spørsmålstegn ved hennes ideer om hvordan hun som forelder «burde» være eller hvordan du «burde» være som ungdom, du savner kanskje at hun bruker beskrivende ros til å veilede og hjelpe deg og lytte til dine synspunkter først og Ikke prøv å pålegge løsninger på dine problemer, men heller styrke deg ved å gi deg gode refleksjoner og valgmuligheter og å respektere dine ønsker.

Du er flink til å beskrive hvordan du har det og hvor vanskelig dette er for deg. Det er kanskje to ting som du kanskje burde legge litt arbeid i for å endre. Det ene ordet er prestasjonsangst og det andre er ordet stress. Der har du nok kjernen i problemet du står i nå. Det kreves omlegging av din hverdag og din tankegang for å endre på disse to tingene, men igjen så er det jo så viktig for deg å få det bedre i hverdagen din. Bruk derfor litt tid på å tenke litt over hva som kan være grunnen til at du har det slik du har det nå. Ta fram et stort forstørrelsesglass og vær en detektiv i ditt eget liv og de kravene du stiller for deg selv.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du nærmer deg 23- 25 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som du skriver om; sinne, frustrasjon, tristhet, oppgitthet osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt.

Dette forklarer at det er helt normalt at du reagerer slik du gjør nå, da skolearbeid er det som aktiverer hjernen din. Den tryggheten du bør ha er nok ikke tilstede, du blir høyaktivert og føler deg utrygg da du føler at du ikke klarer noen ting. Da fylles du med alle disse følelsene og kjenner inni deg at du ikke klarer å holde ut dette og må bort fra skolearbeidet. Igjen så er det en helt naturlig reaksjon, men skjønner godt at den følelsen må kjennes veldig skummel ut for deg. Det at du da prøver å rømme er bare din måte å si at nå er det alt for mange følelser i deg som er vanskelig og du har ingen til å regulerer dem med og da kobles den neste delen av hjernen din ikke inn, det som vi kaller for tankehjernen.

Det er tankehjernen som skal få deg til å tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert av denne alarmknappen. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Håper at du kan prøve å få hjelp til å sortere litt i livet ditt hos helsesykepelier eller lærer. Du får nok dette til, bare du får troen på deg selv tilbake og støtte hjemme.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.