Hvordan få bestemme mer over meg selv?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er trist når du har det slik du beskriver. Det er ikke greit at foreldre skal fokuserer på det de mener er negativt, uten at du får en mulighet til å forklare deg.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre hakker mye på det som er negativt. Dette for å illustrere at de skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i deres øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer blir hakket på, men de føler det som helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange krangler hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset (det er jo ikke like gøy å glede seg til kvelden når du vet at det blir krangel), du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke diskutere med moren din når hun eller du er sur eller sint, fordi da har hun og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at hun er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha hennes øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at moren din vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning.

Det du vil ha en endring på og savner er kanskje at moren din:

•Unngår overdreven kritikk, nedverdigende kommentarer, eller å håne deg

•Stille spørsmålstegn ved hennes ideer om hvordan hun «burde» være som en forelder eller hvordan du «burde» være som ungdom

•Bruk beskrivende ros til å veilede deg

•Moren din burde kanskje lage et «mentalt kart» av ditt daglige liv – prøv å ha oversikt over hvem du er sammen med, hvor du er og hva du gjør og ros deg for den fine jenta du er

•Lytt til dine synspunkter først

•Ikke prøv å pålegge løsninger på dine problemer. Styrk deg ved å gi deg gode refleksjoner og valgmuligheter og å respektere dine ønsker

•Ta del i din hverdag, dine drømmer og fantasier

•Vær ærlig med deg

•Gjøre ting sammen med deg, gjerne koselige kvelder sammen

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at hun vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv.

Det er fint at du skriver at du vil ha flere hyggelige kvelder med din mor, men husk at dette er ikke ditt ansvar alene. Det er alltid den voksne som er ansvarlig for stemningen i hjemmet. Det vil kanskje si at hun også må endre seg.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye. Legger også ved en artikkel om dine rettigheter.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.