Hvordan få moren min til å ikke påføre meg hennes tro?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du er trist når du har det slik du beskriver. Det er ikke greit at moren din skal fokusere på det det hun mener er en sannhet , uten at du får en mulighet til å fortelle henne og bli akseptert for det du mener.

Noen ganger så kan det være en uvane at foreldre snakker mye eller gjør mye av det dem er opptatt av. Det trenger ikke å være noe negativt med det, men når livet blir dreid inn i et levevis som er riktig for den ene og ikke riktig så mye for andre, så vil det bli et problem. Dette for å illustrere redselen for at moren din skulle ønske at du gjorde noe annet enn det som i hennes øyne ikke er godt nok. Problemet er at mange ungdommer føler at dem blir feil og at det er helt umulig å forsvare seg eller få en samtale der de føler seg sett og forstått. Dette er trist fordi det kunne ha vært unngått så mange misforståelser og tanker om at man ikke er gode nok for foreldrene, hvis bare foreldrene kunne lære seg å snakke med ungdommene sine.

Det som blir resultatet når du ikke blir tatt alvorlig eller føler at du får snakket om det du tenker er bra for deg, så setter disse vonde følelsene seg i kroppen din. Du kjenner deg kanskje mer stresset (det er jo ikke like gøy å være med venner og gjøre venne ting, når du vet at du irriterer moren din), du blir mer trist og du kjenner deg dårlig i kroppen din. Alt dette er signaler på at du ikke har det bra, og at du trenger å snakke om dette.

Det er mange forskjellige måter man kan ta opp vanskelige temaer. Du burde ikke diskutere med moren din når hun er sur eller sint, fordi da har hun og du en kortere lunte som kan føre til en ny krangel som ikke fører godt hen. Du burde snakke om hvordan du har det når du er rolig og når du ser at din mor er i rette humøret. Det kan det være vanskelig å hele tiden ha din mors øyne rettet mot deg mens dere snakker. Det kan ofte være lettere å få til en god samtale mens man gjør noe sammen. Det kan være å kjøre bil, lage mat, gå en tur, spille et spill, rydde kjøkkenet.

Hvis du syns det er for vanskelig å si det høyt kan du skrive en lapp, et lite brev eller en melding? Da kan du skrive i ro og fred, og du kan lettere ta kontroll på det du vil si. Det er stor sjanse for at moren din vil ta det du skriver på alvor. Ord som står skrevet blir ikke borte like lett som i en prat og kan faktisk få enda sterkere betydning. Du skriver videre at faren din ikke er så ekstrem som din mor, så kanskje kan du først snakke med han og då hans støtte. Han kan sikkert også snakke med din mor og forklare at du er i en alder der hennes oppførsel og handlinger kan føre til at du blir flau. Det er helt naturlig men det vil ikke si det samme som at du ikke er glad i din mor. Hun blir bare litt for mye i forhold til hennes tro.

Det du vil ha en endring på og savner er kanskje at moren din:

•Unngår overdreven kritikk når noe ikke er slik hun tenker er riktig ifølge hennes tro, nedverdigende kommentarer, eller å håne deg

•Stille spørsmålstegn ved hennes ide om hvordan hun «burde» være som en forelder eller hvordan du «burde» være som ungdom

•Bruk beskrivende ros til å veilede deg

•Moren din burde kanskje lage et «mentalt kart» av ditt daglige liv – prøv å ha oversikt over hvem du er sammen med, hvor du er og hva du gjør og ros deg for den fine jenta du er

•Lytt til dine synspunkter først og gi uttrykk for at hennes tanker er ingen sannhet

•Ikke prøv å pålegge løsninger på dine problemer. Styrk deg ved å gi deg gode refleksjoner og valgmuligheter og å respektere dine ønsker

•Ta del i din hverdag, dine drømmer og fantasier

•Vær ærlig med deg

•Gjøre ting sammen med deg uten at hennes livssyn skal vises eller høres.

Det er mange som planlegger hvordan samtalen kommer til å bli, men det som er vanlig er at den blir gjerne ikke slik man har planlagt. Da er det greit å vite at du tenger ikke gruble så mye på hva du skal si eller hvordan du tror at hun vil reagere. De første minuttene er stort sett de mest utfordrende minuttene, men så går gjerne samtalen av seg selv.

Hvis du vil så ta kontakt med helsesykepleier for å fortelle dette der, da får du en liten øvelse på hvordan det kan bli. Det er så fint at du vil dele, det vil hjelpe deg mye. Husk også at det er religionsfrihet og det vil si at du kan melde deg inn eller ut av de tro-samfunnene som finnes fra du er 15 år gammel. Ingen kan tvinge deg til å tro eller leve etter deres tro. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.