Spørsmål og svar

Mamma er kristen, hun blir litt sur når jeg vil ha borgerlig konfirmasjon

Jente, 13

Hei. Moren min er kristen (ikke faren min) og jeg er døpt. Hun er ikke veldig kristen, men tror hun tror på gud, vet ikke helt. Hun banner av og til, uten og bry seg så mye. Uansett. Jeg er jo døpt, jeg vet d gjør meg en del av d kristen samfunnet eller noe sånt. Greia er: hele livet mitt har jeg aldri faktisk følt meg kristen eller ville være kristen. Jeg tror ikke på noen gud. Jeg skal bli konfirmert neste år. Jeg sa jeg ville ha borgerli, jeg får det nok også. Men når jeg sier at jeg ikke tror på noe/at jeg ikke er kristen så virker det som moren min blir litt sur. Hun sier sånt "du er døpt og du ER kristen!". Hun lar meg ha borgerli, men jeg vet at hun egentlig vil jeg skal ha det i kirka. Jeg ser d på henne. Hørte henne også på telefonen men mormora mi "hun vil ha borgerli *sukk*". Beste foreldrene mine er også kristne tror jeg.

Svar

Hei!

Jeg skjønner godt dilemmaet ditt. Det er vondt når man føler man skuffer eller ikke lever opp til det en forelder vil.

Men det er viktig at du vet at det er helt OK å ikke føle seg kristen, selv om man er døpt. Mange mennesker er en del av statskirken men har likevel ikke en personlig tro. Det er bare du som bestemmer om du er kristen og tror, eller ikke. Det er religionsfrihet i Norge, det står i grunnloven.

Det er naturlig at moren din håper at du skal være kristen og vil at du skal konfirmere deg kristelig. Hun tenker jo at dette er best, og foreldre vil det beste for barnet sitt. Så glemmer de å sjekke ut hva barnet faktisk mener. Det er mange ungdom som ikke deler tro eller meninger med sine nærmeste. Kanskje er det fint at foreldrene dine har forskjellig tro, så kan du speile deg litt i dem begge?

Men når det gjelder konfirmasjonen din så er det aller viktigste svaret, at dette bør det være du som bestemmer. En del av det å konfirmeres handler om å gå fra å være barn og til å snart være voksen. Det er jo da ekstra viktig at det er din mening og hvem du er, som betyr noe. Jeg skjønner at det kan føles vanskelig ovenfor moren din men jeg håper hun vil akseptere det og vise støtte om du får sagt det til henne.

Det beste er om du rett og slett lar henne være litt sur, og så håpe på at det går over med tiden. Det er jo ikke farlig med en slik reaksjon, og det er moren din sitt ansvar å håndtere sine følelser. Så kan du likevel stå trygt i ditt valg. Jeg tror og håper at når det nærmer seg tiden for å planlegge ordentlig, så er moren din engasjert og står sammen med deg. Frem til da, så allier deg litt ekstra med pappa og snakk med han om det du ønsker for konfirmasjonen.

Les også her, om det å ønske en annen type konfirmasjon enn hva foreldre ønsker, og hva man da kan si og gjøre.

Håper dette ga noen svar som var til hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 15.3.2026

Oppdatert: 15.3.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål