Mange barn og unge må ta et valg om religion. Vil du være religiøs? Hvordan vil du i så fall praktisere religionen din? Vil du delta på skolegudstjeneste? Kanskje lurer du på om foreldrene dine kan bestemme hva du skal tro på, eller om du skal være medlem i et bestemt trossamfunn eller ikke.

Hva betyr det at du har religionsfrihet?

Religionsfrihet betyr at du har frihet til å ha en religion eller tro, til å endre din religion eller tro, og at du har frihet til å utøve din religion eller tro gjennom etterlevelse, tilbedelse, ved å delta i et trossamfunn, ved gudstjenester, religiøse skikker og undervisning. Religionsfrihet betyr også at du kan velge ikke å ha noen religion eller tro.

Retten til religionsfrihet står i Grunnloven § 16 og i menneskerettighetskovensjonen artikkel 9. Det står også i barnekonvensjonen art. 14, som gjelder spesielt for barn, at du har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Religionsfriheten henger tett sammen med andre rettigheter du har etter barnekonvensjonen, f.eks retten til å gi uttrykk for din mening og til å bli hørt (artikkel 12), retten til privatliv (artikkel 16) og retten til ytringsfrihet (artikkel 13).

 

Religion på skolen – kan du velge?

Skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religion og livssyn. Dette står i opplæringslova § 2-3 a.

I opplæringslova § 2-4 står det at undervisningen i KRLE-faget ikke skal være forkynnende, og at den skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Undervisningen skal også bidra til forståelse, respekt og evne til dialog.

Du kan få fritak fra aktiviteter i skolen som du opplever som utøvelse av en annen religion eller et annet livssyn enn du selv har. Du kan for eksempel få fritak fra å delta på skolegudstjeneste hvis du er muslim eller ikke-religiøs. Du kan av samme grunn få fritak fra deler av undervisningen i KRLE-faget eller i andre fag.

Du kan også få fritak hvis du opplever aktiviteten eller undervisningen som støtende eller krenkende ut fra din religion eller ditt livssyn.

Hvis du er under 15 år er det foreldrene dine som må be om slikt fritak. Når du er over 15 år, kan du selv be om fritak. Man ber om fritak ved å gi skriflig melding til skolen. Meldingen behøver ikke å begrunnes.

Man kan ikke kreve å få fritak fra å få den samme kunnskapen som de andre elevene i de ulike emnene i lærerplanen.

 

Hva kan foreldrene dine bestemme?

Foreldrene dine har rett til å veilede deg når det gjelder religion og livssyn. De kan gi deg råd og hjelpe deg så du selv kan komme frem til hva du ønsker å tro på. De kan også gi deg råd når det gjelder hva slags konfirmasjon du skal ha.

Så lenge du er under 15 år, er det i utgangspunktet foreldrene dine som bestemmer om du skal, eller ikke skal, være medlem i Den norske kirke eller i et annet trossamfunn. Du har likevel krav på å få si din mening. I trossamfunnsloven § 6 står det at barn mellom 12 og 15 år skal høres av foreldrene når det gjelder inn- og utmelding i trossamfunn. Retten din til å få si din mening og til å bli hørt står også i barneloven § 31. Foreldrene dine skal gi deg stadig større medbestemmelsesrett med alderen.

Når du har fylt 15 år kan du selv fritt bestemme om du vil melde deg inn i eller ut av Den norske kirke eller et annet trossamfunn. Det står i kirkeloven § 3 nr.6 og trossamfunnsloven § 3.

Det er viktig å være klar over at det ikke er lov å tvinge et barn til å ha, eller til å praktisere, en bestemt religion eller et bestemt livssyn.

 

Begrensninger i religionsfriheten

Religionsfriheten din er ikke ubegrenset. Både menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen aksepterer at norske myndigheter kan begrense religionsfriheten gjennom bestemmelser i loven. Disse begrensningene må være nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

For eksempel vil det å tilhøre et trossamfunn som forherliger straffbare handlinger som vold, rasisme eller økonomisk utbytting, ligge utenfor din religionsfrihet.

Denne grensen kan noen ganger være vanskelig å trekke. Det å være med i et lite, kultpreget samfunn med tvilsomme religiøse skikker, er i seg selv neppe ulovlig, men kan likevel være uheldig for din utvikling. Dette vil da være en sak mellom foreldrene dine og deg, og i mer alvorlig tilfelle for barnevernet.