Hva er konfirmasjon?

Konfirmasjon er et ritual som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. Det er opprinnelig et kristent ritual. I Norge finnes det mange ulike alternativer for konfirmasjon, både i religiøse og ikke-religiøse samfunn. Det mest vanlige i Norge er å konfirmere seg enten kirkelig eller humanistisk.

En konfirmasjon gjennom Den norske kirke handler om å bekrefte og fornye dåpsløftet. En humanistisk konfirmasjon handler om å lære å ta egne valg og utfordre til selvstendig tenkning og etisk refleksjon.

Ordet "konfirmasjon" kommer fra det latinske ordet "confirmatio", som betyr stadfestelse, bekreftelse eller styrkelse.

Hvorfor konfirmerer man seg?

Det er helt frivillig om du vil konfirmere deg eller ikke. I 2018 konfirmerte 56 prosent av norske 15-åringer seg kirkelig. I underkant av 19 prosent av norske 15-åringer konfirmerte seg borgerlig det samme året.

Barnekonvensjonen fastslår at land skal respektere barn og unges rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Fra du har fylt 15 år har du derfor rett til å bestemme helt selv om du vil konfirmeres kirkelig, humanistisk, andre steder, eller ikke i det hele tatt.

Selv om de færreste har fylt 15 når man skal velge om man vil konfirmere seg, og eventuelt hvordan, så bør dine ønsker være det absolutt viktigste.

 

FAKTA

  • Det er frivillig om du vil konfirmere deg eller ikke.
  • Det finnes både religiøse og ikke-religiøse alternativer.
  • De to vanligste alternative er konfirmasjon i Den norske kirke (kirkelig) eller i Human-Etisk Forbund (borgerlig).

 

Hva er forskjellen på kirkelig og humanistisk konfirmasjon?

Konfirmasjon gjennom Den norske kirke er en forbønnshandling, der man ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon er dåpen. I konfirmasjonsundervisningen brukes mye tid på å snakke om de store spørsmålene i livet, og reflektere rundt hva en kristen tro kan bety for hver enkelt.

En humanistisk konfirmasjon handler om å styrke humanistiske verdier i samfunnet, og er et kurs i livssyn og etikk. Målet er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling.

Begge variantene har kurs som går over flere uker og avsluttes med en høytidelig seremoni. Noen steder drar man på konfirmasjonsleir, andre steder ikke. Dette vet lokallaget eller menigheten der du bor mer om.

Hvis du ønsker å konfirmere seg et annet sted enn hos Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund anbefaler vi å ta kontakt med de du ønsker å vite mer om for informasjon.

Må man være kristen for å konfirmere seg gjennom Den norske kirke??

Nei. Du kan velge å konfirmere deg kirkelig enten du tror, tviler eller bare er nysgjerrig på å lære mer. Du må imidlertid være døpt, eller døpe deg underveis i konfirmasjonstiden.

Du kan også velge humanistisk konfirmasjon uavhengig av ditt eller dine foresattes livssyn, og du trenger ikke være medlem i Human-Etisk Forbund. Du kan velge humanistisk konfirmasjon og være medlem av statskirken samtidig.

 

 

Hva skjer på konfirmasjonskurset?

Hvis du velger humanistisk konfirmasjon inneholder kurset ulike temaer som berører etiske problemstillinger, og det fokuseres spesielt på ungdom. Viktige temaer er livssyn, humanisme og menneskerettigheter. Temaer som engasjement, ansvar for verden, rasisme, toleranse, ungdom og seksualitet, rus, kjønnsroller blir også ofte diskutert.

Du får mer informasjon om undervisningen der du bor ved å kontakte kurslederen.

Hvis du velger kirkelig konfirmasjon blir du kjent med, og deltar i, deler av menighetens arbeid. Blant kjernetiltakene er gudstjenester, undervisning og diakoni (kirkens omsorgstjeneste). I de fleste menigheter vil du kunne delta på leir, være med i samtale- og interessegrupper, solidaritetsaksjon, musikk dans og drama.

Mange som skriver til ung.no opplever at konfirmasjon blir en stor diskusjon hjemme i familien. Noen opplever at foreldrene har ulike verdisyn og ønsker, og ikke vet hvem av foreldrene de skal høre på, mens andre opplever å bli tvunget eller overtalt til å velge en konfirmasjon som de ikke ønsker.

 

 

Hvem bestemmer hva jeg må velge?

I utgangspunktet bestemmer du som konfirmant selv om og hvordan du vil konfirmere deg. Samtidig er det sterke tradisjoner for kristen konfirmasjon i mange familier, og mange, særlig fra den eldre generasjon, mener kanskje at bare dette er "ordentlig" konfirmasjon.

For å finne ut hva som er rett konfirmasjon for deg, kan det være lurt å tenke nøye gjennom hva konfirmasjon betyr for deg, og finne argumenter som støtter valget ditt. Hvis du vet at foreldrene dine vil være uenige i valget, så kan du legge fram argumentene dine på en rolig og god måte. En annen mulighet er å skrive et brev til foreldrene dine der du begrunner valget ditt. Da vil foreldrene dine kanskje forstå mer av hvorfor du tenker som du gjør.

Må jeg holde tale på konfirmasjonsdagen?

Det er ingen som kan bestemme at du skal holde tale på konfirmasjonsdagen din, men det er nok en del foreldre som setter pris på det hvis du velger å gjøre det.

Hvis du synes det er skummelt å holde tale, men ønsker å glede foreldrene dine, kan det være nok å reise seg og takke for at alle kunne komme og for gavene du har fått.

 

 

Hva skriver jeg i takkekortene etter konfirmasjonen?

Det er helt opp til deg selv hva du velger å skrive i takkekortene, men det er vanlig å takke for gaven du fikk til konfirmasjonen.

Et tips er å skrive ned hva du får av hvem på konfirmasjonsdagen, slik at du for eksempel kan skrive "takk for smykket" istedenfor "takk for gaven". Da blir det straks litt mer personlig. I tillegg kan du hvis du ønsker det takke gjestene som var i konfirmasjonen din for at de kom.