Konfirmasjon - hva passer for deg?
Skal du lyst til å konfirmere deg? Hva slags konfirmasjon passer best til deg?
Sist oppdatert: 08.01.2020 Av: Redaksjonen, ung.no

Konfirmasjon er et ritual som markerer overgangen fra barndom til voksenliv. I Norge finnes det flere alternativer for konfirmasjon, men det mest vanlige er å konfirmere seg enten kirkelig eller humanistisk.
I dag velger omtrent halvparten av alle 15 åringer å konfirmere seg. Det har vært en nedgang de siste årene, og stadig flere velger å ikke konfirmere seg.
Må du konfirmere deg?
Det er helt frivillig om du vil konfirmere deg eller ikke. Barnekonvensjonen slår fast at land skal respektere barn og unges rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Fra du har fylt 15 år har du derfor rett til å bestemme helt selv om du vil konfirmeres kirkelig, humanistisk, andre steder, eller ikke i det hele tatt.
Selv om de færreste har fylt 15 når de skal velge om de vil konfirmere seg, og eventuelt hvordan, så er dine ønsker det absolutt viktigste.
Hva er forskjellen på kirkelig og humanistisk konfirmasjon?
Konfirmasjon gjennom Den norske kirke er en forbønnshandling, der man ber Gud styrke og velsigne konfirmanten. Konfirmasjon betyr å bekrefte, og det som bekreftes i en kirkelig konfirmasjon er dåpen. I konfirmasjonsundervisningen brukes mye tid på å snakke om de store spørsmålene i livet, og reflektere rundt hva en kristen tro kan bety for hver enkelt. Du kan lese mer om kirkelig konfirmasjon på ung.no.
En humanistisk konfirmasjon handler om å styrke humanistiske verdier i samfunnet, og er et kurs i livssyn og etikk. Målet er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling. Du kan lese mer om humanistisk konfirmasjon på ung.no.
Begge variantene har kurs som går over flere uker og avsluttes med en høytidelig seremoni. Noen steder drar man på konfirmasjonsleir, andre steder ikke. Dette vet lokallaget eller menigheten der du bor mer om.
Hvis du ønsker å konfirmere seg et annet sted enn hos Den norske kirke eller Human-Etisk Forbund anbefaler vi å ta kontakt med de du ønsker å vite mer om for informasjon.
- Må jeg være kristen for å konfirmere meg i kirken?
Nei. Du kan velge å konfirmere deg kirkelig enten du tror, tviler eller bare er nysgjerrig på å lære mer. Du må imidlertid være døpt, eller døpe deg underveis i konfirmasjonstiden. - Kan jeg konfirmere meg humanistisk selv om jeg er kristen?
Ja. Du kan velge humanistisk konfirmasjon selv om du eller foreldrene dine er knyttet til kristendommen eller en annen religion. Humanistisk konfirmasjon er livssynsnøytal. Du trenger heller ikke være medlem i Human-Etisk Forbund. Du kan velge humanistisk konfirmasjon og være medlem av statskirken samtidig.
Hva skjer på konfirmasjonskurset?
Humanistisk konfirmasjon har et kurs som inneholder ulike temaer som berører etiske problemstillinger, og det fokuseres spesielt på ungdom. Viktige temaer er livssyn, humanisme og menneskerettigheter. Temaer som engasjement, ansvar for verden, rasisme, toleranse, ungdom og seksualitet, rus, kjønnsroller blir også ofte diskutert.
Du får mer informasjon om undervisningen der du bor ved å kontakte kurslederen.
Kirkelig konfirmasjon gjør deg kjent med deler av menighetens arbeid. Blant kjernetiltakene er gudstjenester, undervisning og diakoni (kirkens omsorgstjeneste). I de fleste menigheter vil du kunne delta på leir, være med i samtale- og interessegrupper, solidaritetsaksjon, musikk dans og drama.
Mange som skriver til ung.no opplever at konfirmasjon blir en stor diskusjon hjemme i familien. Noen opplever at foreldrene har ulike verdisyn og ønsker, og ikke vet hvem av foreldrene de skal høre på, mens andre opplever å bli tvunget eller overtalt til å velge en konfirmasjon som de ikke ønsker.
Kan foreldrene mine bestemme?
I utgangspunktet bestemmer du som konfirmant selv om og hvordan du vil konfirmere deg. For å finne ut hva som er rett konfirmasjon for deg, kan det være lurt å tenke nøye gjennom hva konfirmasjon betyr for deg, og finne argumenter som støtter valget ditt.
Hvis du vet at foreldrene dine vil være uenige i valget, så kan du legge fram argumentene dine på en rolig og god måte. En annen mulighet er å skrive et brev til foreldrene dine der du begrunner valget ditt. Da vil foreldrene dine kanskje forstå mer av hvorfor du tenker som du gjør.
Må jeg holde tale på konfirmasjonsdagen?
Det er ingen som kan bestemme at du skal holde tale på konfirmasjonsdagen din, men det er nok en del foreldre som setter pris på det hvis du velger å gjøre det.
Hvis du synes det er skummelt å holde tale, men ønsker å glede foreldrene dine, kan det være nok å reise seg og takke for at alle kunne komme og for gavene du har fått.
Hva skriver jeg i takkekortene etter konfirmasjonen?
Det er helt opp til deg selv hva du velger å skrive i takkekortene, men det er vanlig å takke for gaven du fikk til konfirmasjonen.
Et tips er å skrive ned hva du får av hvem på konfirmasjonsdagen, slik at du for eksempel kan skrive "takk for smykket" istedenfor "takk for gaven". Da blir det straks litt mer personlig. I tillegg kan du takke gjestene som var i konfirmasjonen din for at de kom.
Les også:
Fakta
- Det er frivillig om du vil konfirmere deg eller ikke.
- Det finnes både religiøse og ikke-religiøse alternativer.
- De to vanligste alternative er konfirmasjon i Den norske kirke (kirkelig) eller i Human-Etisk Forbund (humanistisk).

Fakta
- Det er frivillig om du vil konfirmere deg eller ikke.
- Det finnes både religiøse og ikke-religiøse alternativer.
- De to vanligste alternative er konfirmasjon i Den norske kirke (kirkelig) eller i Human-Etisk Forbund (humanistisk).