Hvorfor husker jeg så dårlig?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet og at du husker så lite. Det er helt forståelig at dette er frustrerende for deg og lurer på om noe er galt.

Det er trist å lese at det har skjedd så mye i livet ditt. Det er ikke lett å være et lite barn og ha en oppvekst som ikke er trygg, ei heller å velge bort en far og miste ei venninne. Dette vil så klart prege deg hvis du ikke har fått hjelp til å bearbeide det som har skjedd. Grunnen til at dette er viktig, er at ved å snakke om det som har skjedd deg, så vil du få det som er så vanskelig for deg ut av kroppen din og da vil du bli mer klar til å ta inn det andre som du skal prøve å huske. Gjør du ikke dette så vil du nok ikke ha "plass" til å lagre alt som skjer rundt deg.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er godt over 20 år. Den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som du skriver om; sinne, frustrasjon, tristhet, oppgitthet osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative og vonde. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt.

Dette forklarer at det er helt normalt at du ikke klarer å huske noe særlig fra hverdagen din. Den tryggheten du bør ha er nok ikke tilstede, du blir høyaktivert og føler deg utrygg. Da fylles du med alle disse følelsene og kjenner inni deg at du ikke klarer å huske noe. Igjen så er det en helt naturlig reaksjon, men skjønner godt at den følelsen må kjennes veldig skummel ut for deg. Det blir da din måte å si at nå er det alt for mange følelser i deg som er vanskelig og du har ingen til å regulerer dem med og da kobles den neste delen av hjernen din ikke inn, det som vi kaller for tankehjernen.

Det er tankehjernen som skal få deg til å huske, lære, se konsekvenser og tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert av denne alarmknappen. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Det du skriver om er at du blir så fortvilet over at du ikke husker noe, er så klart slitsomt for deg. Da er det jo vanskelig å tenke klart og logisk, og følelsene tar ofte overhånd. Det beste for deg vil nok være å finne noen du kan få hjelp til å snakke med, finne tilbake til roen og lytte til deg og din opplevelse av situasjonen, anerkjenne dine følelser (som naturlig nok blir store) og viser forståelse for dine reaksjoner. Som du skriver så har du negative erfaringer og noen minner deg sikkert også om dem. Det er jo når man er rolig at du kobler på tankehjernen din og kan finne gode løsninger.

Men, igjen så er dette vanskelig å trene på alene. Du trenger noen du kan være trygg på og som du synes er god å snakke med. Hva med helsesykepleier på skolen din? eller en av dine lærere? Tenker også at du har opplevd så mye i ditt liv at legen din kan snakke med deg for videre hjelp. Det viktigste nå er at du ser at det er en grunn til at du har det slik du har det nå.

Krysser alle fingrene for deg og håper virkelig at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.