Hvorfor kjennes skolepresset så vanskelig ut at jeg gråter?

Hei

Du er flink til å beskrive hvordan du har det og hvor vanskelig dette er for deg. Skjønner godt at du synes det er slitsomt at du tar til tårene når du snakker om skoleprestasjoner.

Det er kanskje to ting som du kanskje burde legge litt arbeid i for å endre. Det ene ordet er prestasjonsangst og det andre er ordet stress. Der har du nok kjernen i problemet du står i nå. Det kreves omlegging av din hverdag og din tankegang for å endre på disse to tingene, men igjen så er det jo så viktig for deg å få det bedre i hverdagen din. Bruk derfor litt tid på å tenke litt over hva som kan være grunnen til at du har det slik du har det nå. Ta fram et stort forstørrelsesglass og vær en detektiv i ditt eget liv og de kravene du stiller for deg selv.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er godt over 20 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som du skriver om; frustrasjon, tristhet, oppgitthet osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative (du har kanskje alltid vært snill pike og vil ikke være til bry for andre?). Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt, gjerne i ungdomstiden.

Dette forklarer at det er helt normalt at du reagerer slik du gjør nå, da skolearbeid er det som aktiverer hjernen din. Den tryggheten du bør ha er nok ikke tilstede, du blir høyaktivert og føler deg utrygg da du føler at du ikke "klarer" noen ting. Da fylles du med alle disse følelsene og kjenner inni deg at du ikke klarer å holde ut dette og tar til tårene. Igjen så er det en helt naturlig reaksjon, men skjønner godt at den følelsen må kjennes veldig skummel ut for deg. Det at du da gråter er bare din måte å si at nå er det alt for mange følelser i deg som er vanskelig og du har ingen til å regulerer dem med og da kobles den neste delen av hjernen din ikke inn, det som vi kaller for tankehjernen.

Det er tankehjernen som skal få deg til å tenke løsninger når du har det vanskelig. Men, det skjer bare hvis følelseshjernen din har ro og ikke er aktivert. Når den er aktivert så tenker du ikke klare tanker, det er nesten helt umulig og det er så mange ungdommer som kjenner på en så stor lettelse når de hører dette. Dette fordi de tenker at det er bare dem som ikke klarer å tenke klart og kjenner på alle disse vanskelige følelsene. Da kjenner man seg bra alene og det er jo trist.

Mange kan synes at dette er vanskelig å endre på selv så da kan du snakke med rådgiver, lærer eller helsesykepleier om dette. Får du ned prestasjonskravet til deg selv så vil også stresset dempes. Tankene dine vil ikke bare tenke negative tanker, følelsene dine vil endres til bedre følelser, du vil merke endring av kroppslige symptomer og du vil etter en tid kanskje også se forskjell på din adferd. Det å finne ro i kroppen, lytte til dine egne behov og kjenne på velvære kan på sikt hjelpe deg mye mer faglig, enn den prestasjonsangsten og stresset du kjenner på nå.

Mens du lar tankene dine tenke litt på denne endringen så kan du samtidig prøve å søke litt på nettet om Mindfulness og ulike måter å trene på. Dette vil igjen gi deg kunnskap om hvordan du kan samle deg selv på. Det vil ikke si det samme som at du kjenner på som vanskelig i dag vil forsvinne, men du vil lære deg teknikker på hvordan du kan endre din måte å handle ut fra det stresset du nå opplever.

Håper at du vil finne din vei ut av den utviklingen du er i ferd med å gå inn i nå og husk at tristhet er en følelse der de aller fleste vil få det bedre hvis de blir trøstet og får forståelse for følelsen. Kan du kanskje tenke litt på hvem det kan være i ditt liv?

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.