Jeg føler ikke noe lenger, jeg selvskader og har selvmordstanker.
Jente, 15
Jeg føler ikke noe lenger, jeg selvskader, har selvmordstanker, tør ikke å snakke med noen; har bare sagt det til en lærer, men han gjør ingenting. Jeg føler at ingen bryr seg om meg, men jeg føler ikke på noe glede i livet lenger. Hva gjør jeg nå egt? Før dere sier at jeg skal snakke med mamma og pappa, så vil jeg ikke :)
Svar
Hei!
Så bra at du skriver til oss om det som er vanskelig for deg! Det er viktig å snakke med noen når du selvskader og har selvmordstanker for å få støtte og hjelp. Det kan være du synes det er lettere å snakke med noen som ikke er så tett på som mamma og pappa. Du kan for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen, fastlegen din, eller noen andre du er mer trygg på. Du kan også bruke chattjenesten Sidetmedord eller ringe Mental helse sin hjelpetelefon 116 123 for å snakke med noen voksne som kan lytte og gi råd. Noen synes det kan hjelpe å skrive ned de vonde tankene, og vise de til noen for at de skal forstå bedre det du strever med.
Jeg vil gjerne fortelle deg litt om selvskading og selvmordstanker. Når ting er vanskelig over tid kan en få tanker om å skade seg selv eller om å ta livet sitt. For mange føles det som en vei ut av det som er vondt og tungt i livet når det er ekstra vanskelig å se eller forstå hvordan situasjonen kan endre seg på sikt. Da er det spesielt viktig å ikke bære på disse vonde tankene og følelsene alene. For du står aldri helt alene, selv om det kan føles sånn.
Selvmordstanker henger som regel sammen med et ønske om å ikke ha det sånn som du har det nå, og når situasjonen endres til det bedre er jeg sikker på at tankene også vil bli lettere.
Når det gjelder selvskading, kan det være du gjør det for å få en kort pause fra det som er vondt og vanskelig. Men, som du sikkert har erfart, så kommer de vonde tankene og følelsene like fort tilbake igjen. Det fjerner altså ikke problemet, og det er viktig å understreke at det er du som tar valget om å skade deg, og du som kan velge aktivt å la være for å heller søke og utvikle andre og nye strategier som kan hjelpe deg på sikt. Dette er noe du kan få hjelp med og!
Som nevnt tidligere er det viktig at du får delt dette med noen, da det er for stort og tungt til å bære på alene. Jeg råder deg til å snakke med helsesykepleier på skolen, og aller helst med foreldrene dine. Jeg skjønner det er vanskelig å si ifra «igjen» når du ikke har følt deg sett eller forstått i første omgang. Ikke la det stå i veien for at du sier tydelig ifra om at du trenger hjelp og støtte nå.
Husk at du ikke er alene! Det er mange som strever psykisk i perioder i livet og som kommer seg styrket ut av det. Det er derfor viktig at du søker hjelp og jobber med å sette ord på det som er vanskelig.
Masse lykke til!
Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no
Besvart: 22.1.2024
Oppdatert: 22.1.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







